Sitat av
toeless
Hvorfor er falske forhåpninger om et liv etter døden så ille. Besøkte nylig en eldre dame som hadde et interessant syn på dette. Hun "valgte" å tro på et liv etter døden siden alternativet ganske enkelt er nitrist og deprimerende. Gir jo mening igrunn. Man kan velge å tro at når man dør så vil man møte igjen familer og venner. Eller man kan sitte der og nærme seg nitti, de fleste man kjenner har strøket og man sitter der og tenker for seg selv "Jaja, nå er det snart slutt".
Greit nok at det kanskje er irrasjonelt å tro på et liv etter døden, men er det egentlig så veldig ille?
Ignorance is bliss.
Hva er vitsen å lyve til en som kommer til å dø, istedet for å si f. eks "Snart sovner du, da har du ingen smerter og ikke noe å bekymre deg for"
Da man dør har man ingen følelser, ingen smerter, ingen bekymringer, man føler ingen ting.. Hvorfor er det noe å bekymre seg for?
Hvorfor heller ikke bare fortelle de det, og at alt går bra, istedet for å lyve til de til de dør.
Står det ikke i bibelen at man ikke skal lyve?
Science over god.