Vel, jeg er ofte små-deprimert, ser ikke helt meningen med livet.
Hver gang kommer jeg fram til at det jeg vil bruke livet MITT til, er å ha det gøy, spise god mat, nyte ulike typer rus og slappe av.
Generelt så mener jeg at jeg gjør det jeg har lyst til, akkurat nå. Samtidig så tenker jeg, hvorfor ikke samtidig gjøre det beste ut av det hele? På denne måten er jeg da motivert til skole, fritid og andre aktiviteter.

Og når folk spør hva meningen med livet er, så spør jeg hvorfor MÅ det være noe mening med det? Hva du skal gjøre med livet ditt er ikke bestemt på forhånd av en eller annen høyere makt. Sånne mennesker som spør om sånt, oppfatter jeg som usikre mennesker. Mennesker som ikke vet helt hva de vil.

Noen ganger sier jeg til meg selv, hvorfor gidder jeg å gå på skole? Hva er vitsen når til syvende og sist så har det ingenting å si om man har gått på skole eller ikke. Da tenker jeg at jeg ikke har noe spesielt bedre å gjøre og at når jeg først er i gang med livet, så er det like greit å gjøre det beste ut av det.

Det er heller ikke bra å isolere følelsene sine for mye. Det er bra å diskutere meningen med livet med andre, åpne seg for andre synspunkter. Jeg er helt sikker på at de fleste har delte meninger når det gjelder meningen med livet. I din situasjon så vil jeg bare si at du burde gjøre det beste ut av det.

Alt i alt, så er jeg en hvorfor-ikke-gjøre-noe-ut-av-det-når-man-først-er-i-gang-og-ha-det-gøy personen.