@ EpicSnusBox

Nei, det falt meg faktisk ikke inn hva Hank von Helvetes inntekt lå på. Det er underordnet poenget mitt. Poenget mitt er at han som kjendis fronter et korstog mot dagens psykiatri som faktisk mange har fått nytte av - til tross for tilbakefall. Uansett, dette er ikke kjendisers bord å ta fatt i - slike oppgaver bør være forbeholdt fagpersonell og andre som jobber aktivt med problematikken innen sin yrkesgruppe.

@ DumDiDum

Vi er overhodet ikke uenige om premissene her men din forestilling om diagnosens betydning er vi genuint uenige om! I denne lenken kan du lese litt om problematikken rundt begrepet forskningsmessig sett. Selv om artikkelen er fra 2000 er ikke utviklingen - i hvert fall ikke på høyere klassetrinn i grunnskolen - endret seg dramatisk og pedagogiske tilnærminger er etterlyst på individ- og fordypningsplan mer enn i den allminnelige klasseromsdidaktikken.

Likevel oppfordres elever med både generelle og spesifikke matematikkvansker - som ofte er vanskelig å skille ad, men som etter definisjon vil være diagnoser som mulig kan endres opp mot elevens prestasjonsnivå fra den aktuelle stunden de fikk diagnosen og dermed kvalifisert for tilrettelagt undervisning - til gjennomført læreplan enten for standard matematikkfag eller matematikk som fordypningsfag. Som du også kan lese er ikke spesialpedagogikken så veldig opptatt med lærernes sluttvurdering av elevene, men heller den underveisvurdering som gjelder de spesifikke elever som faller under dette begrepet.

Når det kommer på hvorvidt spesialpedagogikken har lykkes med sine læringsstrategier totalt sett var det i 2000 dårlige resultater og behov for å finne fleksible, alternative løsninger som omhandler både individuell og kollektiv læringsstrategi, fordi begrepet er så omfattende at resultatene utdanningsmessig sett ikke var stort bedre enn å spille poker - noen ganger får du bra kort på handa som passer til floppen, andre ganger stemmer rett og slett ikke kortene på handa med kortene i floppen i det hele tatt! Poenget er at hvis du benytter deg av denne hverdagslige sammenligningen, såkalt dynamisk læring - som du etter hva jeg har forstått vektlegger som effektiv mot spesifikke lærevansker i matematikk og som ikke er en umulig påstand siden flere spesialpedagoger også heller mot at dynamisk læring er den didaktikken som fungerer best på de mildere grenene av generelle/spesifikke lærevansker, men kan virke like problematisk som vanlig klasseromsdidaktiske tilnærmelser på elever med dyskalkuli - vil suksess være betinget av om eleven kan gjenkjenne seg i sammenligningen, enten om du benytter deg av storylining eller dynamisk kartlegging - begge metodene vil gå under hva jeg oppfatter som dynamiske prosesser i læringspsykologi eller didaktikk.

Til sist må jeg få lov til å spørre deg om hvordan du klarer å bestemme en elevs komfortabilitet i den vanlige kollektive skoleklassen fremfor tilretteleggelse i en fordypningsgruppe? Jeg vil her minne deg på at individuell oppfølging gjennomføres i en fordypningsgruppe selv om det foregår på "klasseplan" innstilt på få elever til en pedagogisk utøver i fordypningsfaget. Sånn sett kan man si at de utøver en kollektiv setting for innlæring av stoffet fremfor timer hvor hver enkeltelev får sin egen spesialpedagog til rådighet. Individuell oppfølging behøver ikke nødvendigvis å bety sistnevnte. Etter mine erfaringer synes jeg vedkommende som kom med det utsagnet om "kalkulatoren ikke skal tas fra de med dyskalkuli osv." (som du også kan lese i den lenka jeg la ved) er i tråd med hvordan en lærer oppfatter klasseromssituasjonen i den norske skole, kontra fordypningsgrupper, kontra spesialundervisning på individnivå, helt riktig.

Det er kanskje ikke nødvendig for meg å minne deg på at de aller fleste pedagoger har hatt undervisningspraksis på et eller annet tidspunkt og en storpart av disse, eksempelvis spesialpedagoger, har en gang i tiden vært lærere med utøving av praktisk pedagogiske metoder de også?