Sitat av
paranoy
"Kritikken mot ritalin kommer først og fremst fra psykoterapeuter, og striden minner om den vi har hatt her hjemme om de nye antidepressive medisinene som ganske feilaktig omtales som lykkepiller. Enkelte hevder med stor autoritet at det er gal medisinering, og betegnelsen kjemisk lobotomi er blitt brukt. Slike oppfatninger må skyldes manglende innsikt og erfaring. Det er like fåfengt å snakke til rette en alvorlig depresjon som å banke opp et hyperaktivt barn."
Ja, men problemet er at betegnelsen hyperaktivt i noen sammenhenger misbrukes sterkt. Å mistrives med å sitte stille på en pult i 8 timer er ikke nødvendigvis et tegn på hyperaktivitet, men i dagens samfunn er det en implisitt antagelse at alle kommer til å lykkes på skolen. Majoriteten av barneskoler og ungdomskoler i Norge vil jeg også påstå har en overvekt av forståelsesfulle og myke mennesker som rett og slett ikke har forståelse for at gutter ofte liker å leke litt røft. Jeg tror rett og slett at veldig mange overhodet ikke får utløp for utforskelses og bevegelsesbehovene sine i skolehverdagen.. og blir rastløse som et resultat av det.
Jeg mistenker også sterkt at det er noen særdeles interessante sammenhenger med kosthold, oppvekst og diverse sinnlidelser som kommer til å komme fram etterhvert.
Da jeg underviste på ungdomskolen/videregående hadde jeg veldig mye med veldig mange elever med diverse diagnoser å gjøre. Jeg konkluderte egentlig med at alle hadde rett:
Antall unge med genuine problemer har økt dramatisk
1. I forhold til for 15 år siden når jeg gikk på ungdomskolen har det vært en særdeles markant økning i antall barn/ungdom med genuine psykiske lidelser. Disse har typisk vanskelig for å sitte stille (selv om de genuint prøver), vanskelig for å holde øyekontakt med deg og vanskelig for å forholde seg til normale mennesker. Når de står og prater med noen vil du veldig ofte se at de vrir seg og overhodet ikke klarer å stå stille. Interessant nok, så har en god andel av disse et sukkerinntak av en annen verden også.
Diagnosene man får fra skolen/PP-tjenesten er altfor ofte åpenbart tåpelige
2. Lese/skrive/konsentrasjonsvansker er diagnoser som blir slengt rundt i hytt og pine. Elever som åpenbart utelukkende hadde lav motivasjon kom til oss fra ungdomskolen med diagnoser på konsentrasjonsvansker. Disse diagnosene var åpenbart latterlige. En elev jeg hadde i 1T matte ifjor var diagnosert med lærevansker i matematikk. Han endte opp med karakteren 5. Såkalte diagnoser fra PP-tjenesten er i det store og hele verdiløse.