spør du meg personlig?

jeg prøver aldri å vinne en diskusjon.

jeg er fullt klar over at jeg kan ta feil, selv om jeg kan være veldig sikker på at jeg har rett.
jeg er og fullt klar over at personen jeg diskuterer med kan ha kunnskap som jeg ikke har, eller som jeg ikke vet om.

dette smitter somregel over på den du diskuterer med, og sjangsen for å ha en samtale der begge faktisk lærer noe av hverandre blir mye større enn om begge kommer med hersketeknikker bare for å "vinne" diskusjonen i et forsøk på å tilfredsstille ens eget ego.

å prøve å vinne en diskusjon i seg selv er meningsløst.

selv om det kanskje er tilfredsstillende der og da, så betyr det langt ifra at du har rett i argumentene du legger fram, det betyr bare at du i beste fall er bedre å ordlegge deg raskere enn personen du diskuterer med, og det er strengt tatt ingen fantastisk bragd spør du meg.

for å si det slik;
om personen jeg diskuterer med blir stille og ikke kommer på noen argumenter eller utsagn der og da, venter jeg tolmodig til han eller hun har noe å si, for så å ta det videre derfra.

å komme med personlige frekkheter (personangrep som du kaller det), enten FOR å vinne diskusjonen, eller ETTER den er vunnet, er ikke bare umodent og en særdeles lite fruktbar metode å diskutere på, men og en kjempemåte å unndra å tilegne seg potensielt viktig kunnskap og erfaring fra personen du diskuterer med.