En kampklar og illsint slagbjørn... hm..
Du ville neppe funnet en slik en på et forum nei men jeg tror ikke du helt fatter poenget her, hva er egentlig perspektivet ditt i forhold til dette?

Er dette han karen som springer rundt på puben hver fredag og starter slagsmål med alt og alle og banker mange fulle mennesker hver helg og føler seg storkar mens han sprader fra bar til bar og prater om det?

Er det han som raver gatelangs på speed og raner folk og sparker dem etterpå fordi han selv føler seg så liten og ubetydelig?

Er det eks kommando soldaten som sitter stille i et hjørne med drinken sin og flere syke tanker i hodet enn du kan forestille deg som kunne revet ut øyet ditt i en kjapp beveglse om det skulle være nødvendig?

Er det han som ikke gjør stort av seg på byen men ofte havner i slagsmål på grunn av hvordan han ser ut men likevel alltid går hjem på slutten av kvelden mens de han har slåss med må hjem i ambulanse eller blir bært hjem av en kompis.

Er det kanskje han kontor ansatte som lever livet sitt med å bli plaget og nedtrykt av sjefen hver dag å går rundt og tenker syke tanker hele dagen som plutselig står overfor en situasjon hvor kan kan rettferdigjøre å stikke en penn i hovedpulsåren på noen og bare gjør det?


Du vet, de som kan volde mest skade er som oftest de som ikke lager noe liv utav seg.
Om du ikke tror på det så har du mange overraskelser i vente.

Og når det gjelder meg, jeg står for alt det jeg sier og jeg snakker bare sant, jeg har skadet mennesker og selv blitt skadet alvorlig, jeg liker følelsen av å slåss og følelsen av bein som knekker under knokene mens blodet spruter og øynene til motstanderen begynner å svimle frem og tilbake fordi de ikke klarer å fokuserer på ting lengre.
Men jeg liker ikke den personen jeg er når jeg slåss eller hvordan konsekvensene gjerne spiller ut etter at du har slåss med noen og skadet dem alvorlig så jeg velger å unngå konfrontasjoner i alle situasjoner hvor jeg kan unngå dem.

Jeg blir ikke redd eller sint når noen slår meg, jeg begynner å smile og fra det stadiet av så blir ting gjerne ganske stygge og jeg slutter å virke normal eller rolig.

Om du velger å ikke tro meg så er det da helt fint, bare husk at den dagen du brått får en nøkkel i tinningen eller penn i halsen etter å ha yppet på deg en du var sikker på du kunne ta så har du kun noen få minutter igjen i denne verden hvor du kan reflektere over hvor alvorlig feil du tok