Prøvde altså hasj for første gang i helga, og det ble fort rimelig klart at jeg ikke ANTE hva jeg hadde i vente. Har jo sett på film hvordan det ser ut utenfra, og vennene mine som har prøvd har også beskrevet hva som faktisk fysisk skjer; stort sett at de ligger på sofaen og chiller, men det overrasket meg stort at ingen forberedte meg på alt som kunne skje inni hodet mitt. Jeg gikk inn med forventninger om å bli sløv, fjern, trøtt, fornøyd og tilfreds med tilværelsen, men gikk ut med helt nye erfaringer.

Bør kanskje legge til at jeg drakk en flaske vin før vi fyrte opp, og at jeg ikke har prøvd noen andre stoffer på narkolista før dette.

Jeg og en kompis satt i et telt og fyrte opp en joint, og så fikk vi etterhvert selskap av et par andre. Tror vi tok to jointer til som vi delte med dem. Jeg begynte fort å kjenne meg litt svimmel, kjente på en måte stoffet bre seg i kroppen og hjernen, og ble veldig oppmerksom på alle lyder rundt. Det kjentes som telten lå i en grop nedsenket fra resten av verden. Dette var spennende for meg, men så tenkte jeg for meg selv at "ok, nå skal vi ikke ha noen "fjortisfyll" her", så jeg trakk pusten og "tok meg sammen" for å virkelig kjenne på hvilken reell effekt stoffet hadde. Det var veldig mange lyder både i teltet og rundt teltet, og selv om alle lydene hele tiden kom fra mange ulike retninger, fikk jeg plutselig en enda mer "surround" følelse. Følte jeg kunne høre akkurat hvordan verden utenfor så ut, og kunne spore hver enkelt tråd av lyd, omtrent som han fyren i boken Parfymen gjør med lukter, om noen har lest den.

Plutselig fant jeg meg selv legge hodet mellom knærne og armene, og så mistet jeg kontakt med kroppen min (noe jeg ikke skjønte/la merke til før etterpå, når jeg kom tilbake). Først var jeg i verdensrommet, uten kropp, på en måte bare essensen av meg. Det var selvfølgelig helt riktig å bare eksistere i verdensrommet og kikke ned på jordkloden. Jeg verken hørte eller så noe på det tidspunktet. Så forandret bildet seg, og jeg var i en episode av Soup Opera (http://www.youtube.com/watch?v=CRgU6...eature=related). Jeg tenkte ikke noe fornuftig på dette tidspunktet, visste ikke hva som skjedde med meg og tenkte ikke over at jeg hadde røyket hasj. Alt var bare akkurat som det skulle være og alltid hadde vært, bare litt mer morsomt.

Plutselig ble jeg sendt på snartur tilbake til kroppen min, og det føltes som jeg våknet. Jeg ble veldig skremt av den opplevelsen jeg hadde hatt, av å innse at det ikke var virkelig, og av å se kroppen min igjen og huske hvem jeg var. Fysisk begynte jeg å hyle og vri meg, noe jeg ikke "bestemte meg" for å gjøre, men jeg så at jeg gjorde det. Vennen min lente seg mot meg og begynte å spørre om det gikk bra. Jeg trodde jeg var helt "klar" på dette tidspunktet, men klarte ikke å si noe. Så ble han plutselig mye klarere i kantene og jeg hørte og OPPFATTET hva han sa til meg, og jeg skjønte at jeg ikke hadde våknet ordentlig først i det hele tatt. Det mellomstadiet var virkelig ubehagelig, å TRO at jeg var våken og hadde kontroll, mens jeg egentlig fortsatt halvveis trippet. Trippverdenen min var liksom der nesten som når man ser på tv samtidig som man prater med en venn.

Etter denne lange turen i mitt eget hode (som sikkert ikke varte lenge i virkeligheten, men som føltes veldig lenge for meg) var jeg klar en liten stund før jeg kjente jeg fløt utpå igjen. Jeg kjempet imot pga den skremmende opplevelsen oppvåkningen var, men begynte å hallusinere om at det var fryktelig mange folk som danset rundt, og teltet var plutselig et diiigert raveparty. Minnet mest om russetreff på tryvann, om noe. Jeg fløt så ut og inn av min egen bevissthet, rusen og kroppen min lenge, la meg bare ned og prøvde å være rolig og kjenne på det. Ble veldig opptatt av å prøve å analysere effekten stoffet hadde på hjernen min, og trodde jeg var nær ved å løse denne gåten.

Etter kanskje en time eller to gikk det verste over og jeg ble igjen bare behagelig svimmel, oppmerksom på lys og lyder og oppfattet kun riktig verden, om enn på en annen måte enn ellers. Var også godt tilbake i min egen kropp.


Etter dette har jeg prøvd to ganger til og da vært veldig bevisst på å slappe av og la meg flyte med, uten å bli skremt av å miste kontakt med kroppen min. Jeg får en følelse av å flyte på gule og oransje skyer, mens lydene og musikken rundt meg nærmest forteller historier. Det er fortsatt nokså creepy å plutselig se beina og armene mine igjen, blir litt desorientert, men de siste gangene våknet jeg i hvert fall til en kropp som lå i ro og ikke en som hylte og vred på seg.


Gikk i tre dager og kunne ikke si annet om dette enn at det var "sykt ass". Hadde ALDRI forventet meg så mye mindfuck ut ifra en liten brun klump!