Sitat av
Mullah
Jeg vet ikke hva som er riktig. Jeg tenker meg at om jeg skulle vasket en kvinne jeg fant attraktiv så ville jeg ikke kunne gått bort fra det upåvirket. Det hadde ikke spilt noen rolle om jeg hadde "fiklet" like lite med denne kvinnen som en som ikke var tiltrukket av kvinner ville gjort. Jeg kunne tenkt hardt på andre ting og således tilsynelatende klart å utføre arbeidet som en hvilken som helst annen person, men det faktum at jeg måtte konsentrert meg hardt taler for seg selv. Jeg ville ikke vært uaffektert, og om vi sidestiller pedofili med andre legninger så må dette tankeeksperimentet også være gyldig for pedofile. Jeg hadde ikke med dette selv begått et overgrep, og jeg er med på at de færreste heterofile, homofile, bifile og pedofile menneskene ikke ville gjort det. Noen kunne derimot funnet på å gå over streken i en eller annen grad.
Hva med de som ikke begår overgrep over en lav sko? Jeg er ikke fremmed for å tenke om pedofili som en kjærlighetsform, og det er også et aspekt jeg har vurdert i forhold til tema. Det jeg har tenkt om dette gjør meg ikke noe ivrigere på at pedofile skal være rundt barn (uavhengig av om den pedofile personen ikke ønsker sex med alle han eller hun ser og har anledning til å ha sex med.)
La oss anta at tiltrekning og forelskelse fungerer likt for heterofile, homofile, bifile og pedofile - med unntak av hva man tiltrekkes av. At man tiltrekkes av eller forelsker seg i noen kan skje spontant, men skjer også ofte ved at man er mye sammen med en person. En barnehage, SFO eller lignende arbeidsplasser hvor man jobber daglig med barn over et løp på flere år er således et sted for det er høyst sannsynlig at en pedofil vil kunne tiltrekkes eller forelske seg.
Nå har vi sannsynliggjort attraksjon og forelskelse på arbeidsplassen. At man er tiltrukket eller forelsket betyr forsatt ikke at man velger å forgripe seg på et barn. Men er alle pedofile enige om hvor grensen går? Er det ikke dessuten nettopp ved forelskelse man selv begynner å overtale seg selv? Hva om barnet gir signaler som man tolker som seksuell interesse? Hvor uholdbar blir ikke lengselen når man aldri har fått være nær noen før på den måten? Hva om? Hva hvis?
All seksuell omgang med barn må reknes som overgrep, uavhengig av form. Noen pedofile begår overgrep uavhengig av forelskelse. Andre pedofile begår overgrep på grunn av forelskelse. Noen pedofile frastår fullstendig fra sine lyster. Likevel, klarer vi å gi tilstrekkelig legitimitet til pedofiles tilstedeværelse rundt barn? Jeg skulle gjerne hørt hva Danielle med sin unike innsikt også tenker om dette.
Jeg vet ikke om jeg kan være enig i at pedofile ikke forgriper seg oftere enn heterofile uten data på det først, men la oss for diskusjonens skyld si at pedofile begår overgrep like ofte. Jeg kan si at jeg selv er skeptisk nettopp fordi jeg kjenner til en pedofil mann gjennom en tidligere bekjent. Denne pedofile mannen er veldig hyggelig og svært oppegående. Han hadde ansvar for en ung gutt med adferdsproblemer, fikk guttens fortroende og de hadde en seksuell relasjon. Guttungen "var med på det" i den forstand at han ikke ble fysisk tvinget. Dette har den pedofile mannen vært i fengsel for. Jeg vet ikke hvordan denne mannen rasjonaliserte det valget å gjøre noe sånt, men han gjorde det. Gutten reagerte i ettertid på en måte som gjør at jeg (på tross av min manglende innsikt i hans følelsesliv) trekker konklusjonen at han i ettertid ikke opplevde hendelsesforløpet som oppbyggende. Jeg mener det mannen gjorde var veldig menneskelig, men likefullt utvilsomt feil. Jeg mener at han aldri skulle ha fått lov å få den typen ansvar for en annens barn. Likevel... det er som du sier:
Jeg kjenner dette emnet gjør at jeg stiller megselv en del spørsmål, en del jeg ikke selv kan forklare som heterofil, men gitt at pedofile «er som oss andre» forsøker jeg å dra et par paralleller: Jeg vil spesielt dra fram helse og omsorgssektoren hvor jeg finner en del likhetstrekk. Ikke fordi det handler om barn, men fordi den ene delen gjerne er umyndiggjort/ikke kan svare/handle for seg, mens pleiere og leger har et fysisk eller psykisk overtak over pasienten.
Og mens jeg er enig med deg at man ikke kan se bort fra at det er en affeksjon i arbeidet, syns jeg at det dersom det ikke kan påvises å påvirke kvaliteten av tjenesten eller er et overtramp på pasienten/barnets helse, ikke bør være begrensninger i arbeidsmarkedet. Skal vi da nekte heterofile kvinner eller homofile menn å være sykepleiere for utviklingshemmede menn fordi pasienten er ute av stand til å si nei mot et evt. overgrep?
Noen kunne funnet på å gå over streken i en eller annen grad.
Vi har jo allerede et system for ansettelsesforhold innen visse felt, hvor sedelighetskriminalitet er en av tingene som kan felle deg. Hvorvidt dette er et system som bør skjerpes, og eventuelle etiske følger vi får av å ha en sterkere overvåkning av dette er en helt annen sak, men jeg har mer troen på det enn eksklusjon.
Jeg forsøker på ingen måte å legitimere at voksne har et følelsesliv med barn, som sagt syns jeg det er temmelig søkt, men likeledes tenker jeg at forelskelse er et problem som utarter seg på alle arbeidsplasser, i alle legninger og varianter. Mens jeg helt klart ser det er et skille mellom barn og voksne i form av å kunne gi klarere feedback, kan vel alle som noensinne har vært forelsket skrive under på hvilken farlig rus det er. Mange vennskap, klassemiljø og arbeidsplasser har blitt og blir ødelagt av det. Og mens pedofili er såpass tabu at det umulig vil bli oppfordret til, er nok flørting og forelskelser mellom voksne mer sosialt akseptert og oppfordret enda en av partene syns det er ubehagelig.
Når det kommer til det statistiske må jeg si å bare anta, fordi tall vi har om voldtekt generelt består av enorme mørketall uansett hvilken form den oppstår i. Antallet menn som blir misbrukt av andre menn og av kvinner er for eksempel en mye større gruppe enn hva som er rapportert, og i Sverige har de nettopp fått sitt første forum rundt problematikken å stå fram som misbrukt mann. I tillegg er det en del av voldtatte kvinner som ikke anmelder, voldtekter som aldri faktisk skjedde, og gråsoner mellom overgrep og ikke – eksempelvis rusinduserte sexhendelser hvor konsensusen rundt sexen har vært utydelig. Likeledes er nok ikke alle overgrep mot barn knyttet direkte mot pedofili. Samtidig vet vi at mange overgrep mot barn aldri blir rapportert, eller ikke før ofrene blir voksne, så det er nok mørketall på alle sider her. Det jeg vil fram til er at det er vanskelig å kunne stadfeste at det er tilfelle at pedofile har større sjans for å overgripe seg enn andre med stor seksual driv, og inntil vi har klare indikasjoner på det syns jeg ikke vi skal tilegne dem det heller.
Når det gjelder hendelsen du referer til er det ikke annet å si enn at det er smertefullt at slikt skjer, det burde aldri forekomme og man kan på ingen måte rettferdiggjøre det. Det er sikkert ingen stor trøst for barnet at personen ble fengslet for udåden heller, men det setter kanskje en presedens hos overgriperen for hva han har gjort. Ikke at jeg sier at alle med ønsker om å misbruke barn skal måtte gjøre det før de skjønner at de gjør noe galt, men som vi allerede er enig om: Pedofile som ikke overgriper seg burde ikke lide fordi noen få gjør det.