Hei.

Jeg har tenkt over hvorvidt jeg skulle lage denne tråden eller ikke, men (som dere ser) valgte jeg til slutt å lage den.

Jeg er 22 år og røyker hasj daglig. Dette har jeg gjort i litt over 1 år, hvor jeg med jevne mellomrom har hatt pauser. Jeg begynte riktignok å røyke da jeg var 16-17 år, men da var det ikke i så stor grad som nå. Det er uansett ikke bruk/misbruket mitt som er poenget her. Dette er et valg jeg har tatt, da livssituasjonen min ikke krasjer med røykingen. Jeg har jobber hver dag, ofte 12 timer for dagen. Jeg trener også, vanligvis 3-4 ganger i uken (fotball). Røykingen er noe jeg kun gjør på kvelder etter dagens gjøremål er over. Røyker aldri før jobb, aldri før trening, aldri når jeg er sammen med familien og aldri når jeg er med "nyktre" folk. Som sagt er røykingen et valg jeg har tatt og føler at det ikke krasjer med livet mitt ellers, slik situasjonen er nå. Til høsten skal jeg atter en gang på skolebenken, og da planlegger jeg å holde røykingen til spesielle anledninger. Jeg har sluttet tvert av ved flere anledninger uten store problemer, så jeg anser heller ikke dette som et problem.

Så over til noe helt annet. Jeg lider nemlig av noe som har fått en så generell terminologi som "essensiell tremor". Antar at de fleste er ukjent med dette, men det betyr egentlig bare at jeg har skjelvinger. Ingenting i den diagnosen forklarer problemet på noe som helst vis. Det som "feiler" meg er rett og slett bare at jeg skjelver mer enn normalt. Det er ikke i nærheten av så stor grad som feks. Parkinson, men det er likefullt en irriterende sykdom. Som regel er det problemfritt; folk flest legger ikke merke til det. Noen ganger, derimot, er det et problem. Da ser folk det veldig lett, og skjelvingen kan faktisk hindre meg i å gjøre ting (hvis jeg feks. skal løfte et glass med vann i, ser det jysla spaced ut når vannet skvulper ut av glasset). Jeg har naturligvis vært hos fastlegen min og forhørt meg, men hun sendte meg bare videre til nevrolog. Nevrologen virket for meg som svært useriøs - det eneste han fortalte meg etter en rekke tester var at jeg hadde "essensiell tremor" og at jeg burde ta meg et par pils hvis det ble for jævlig. Jeg har også hatt en rimelig stygg snowboardulykke hvorpå jeg slo ryggraden skjev. Nevrologen mente at skjelvingen kunne muligens skylde at noen nerver ble fucked i ulykken, men dette var bare en antakelse fra hans side. Etter den episoden slo jeg fra meg å kartlegge skjelvingen noe mer, og valgte heller å bare leve med det mtp. at det faktisk ikke er et så altfor stort problem.

Så. Hva har disse to tingene i livet mitt med hverandre å gjøre? Muligens ingenting, muligens alt. Det er derfor jeg lager denne tråden, i håp om at noen skarpe hoder her inne kommer med noen geniale innspill. Det som nemlig har begynt å skje i det siste er at jeg freaker skikkelig ut når jeg røyker. Ikke hver gang, men med jevne mellomrom. Det kan gjerne skje en gang i uken i gjennomsnitt. Det kan skje etter kun ett trekk (røyker som regel bøtte) - ergo jeg trenger ikke være spesielt "stein" for at dette skal skje. Så hva er "dette" jeg til stadighet referer til? "Dette" er svært vanskelig å sette ord på, men for min egen del må jeg jo prøve. Vanligvis føles det ut som om jeg går inn i en slags transe, der jeg er sikker på at jeg skal dø. De første gangene mistet jeg følelsen i munnen, og ansiktet generelt. De neste gangen bevegde det seg nedover i brystregionen - og det hele toppet seg sist jeg røykte; jeg mistet følelsen i hele kroppen. Jeg kjente ingenting i hele kroppen og var svært usikker på om jeg i det hele tatt pustet. Dette, blandet med en frykt for å dø, frykt for å havne i psykose eller i frykt for å få hjerteinnfarkt er en svært, svært ubehagelig følelse. Det kan også skje at jeg får enorme smerter i brystet, og da er jeg sikker på at hjertet mitt stopper. Dette skjer forøvrig ikke - jeg har vanligvis en puls som er så latterlig høy at hjertet holder på å banke ut av kroppen min.

Dette går naturligvis over etterhvert. Jeg har jo endel rutine innenfor røyking etter å har røykt i endel år, så jeg prøver å holde hodet kaldt når "anfallene" holder på som verst - jeg prøver å overbevise meg selv om at alt dette ligger i hodet mitt og at ingen har dødd av å røyke. Dette fungerer som regel, men jeg lurer på en måte meg selv for jeg er jo trossalt livredd for å nettopp dø. De første, litt mildere gangene dette skjedde prøvde jeg å røyke det vekk (for en god idé, ikke sant?) og det fungerte faktisk ved et par anledninger. Etterhvert som "anfallene" har blitt verre, har jeg rett og slett ikke turd å prøve å røyke det vekk. Jeg har bare ridd av stormen.

Tilbake til skjelvingen. Skjelvingen har gradvis blitt verre, i takt med at disse anfallene blir verre. Det må nevnes at skjelvingen som regel foregår i "nykter" tilstand, og er sånn sett ikke forbundet med "anfallene". Det jeg rett og slett lurer på, er om jeg muligens har en form for psykisk lidelse som fører til alt dette. Jeg sliter med å finne noen annen grunn til at alt dette skal skje, samtidig som jeg har i bakhodet at nevrologen min ikke klarte å finne noen årsak til at jeg kalles for Shaky Stevens (med mindre han bare var fullstendig ubrukelig). Psykiske lidelser er dessverre fortsatt litt tabu å snakke om i dagens samfunn, og er genrelt et vanskelig tema. Derfor prøver jeg meg her på Freak.no, i håp om at noen muligens har vært borti noe av det samme som jeg opplever?

Nå tenker sikkert mange av dere som har giddet å lest alt: "hvorfor slutter du ikke bare å røyke?". Joda, om ting ikke forandrer seg så må jeg slutte. Uansett er dette noe jeg vil ha en forklaring på - å slutte å røyke blir bare å forskyve problemet.

Beklager lengden, og jeg beklager tørrheten i denne posten. Jeg er klar over at Freak ikke består av fagfolk, men her er jeg ute etter tips og erfaringer.

Peace.