Å lage en algoritme som klarer alle sannsynlige ordkombinasjoner, men ikke godkjenner usannsynlige ordkombinasjoner, er svært vanskelig, om ikke umulig. "Potetringer" er en rimelig sannsynlig ordkombinasjon, men "brukergensersnitt" er en usannsynlig kombinasjon som sannsynligvis er en feilstavelse av "brukergrensesnitt". Den perfekte stavekontrollen vil altså skjønne at "potetringer" er et ord, mens den ikke godkjenner "brukergensersnitt" selv om det er satt sammen av ordene "bruker", "genser" og "snitt". Nå går faktisk begge disse ordene gjennom stavekontrollen, noe som viser at stavekontroll versus særskriving er et komplisert problem. Et liknende eksempel kan være "vannkokeren" og "vannkokkeren", der det siste ordet kan ses som en sammensetning av "vann", "kokke" og "ren". Man forventer kanskje at "vannkokeren" skal gå gjennom stavekontrollen (noe for øvrig "vannkoker" gjør), men man forventer ikke at "vankokkeren" skal godkjennes.

Spørsmålet er derfor ikke om OOo sin stavekontroll er feilfri, noe den selvsagt ikke er, men hvordan den er i forhold til MS Office. Jeg har ikke MS Office her, så jeg får ikke sjekket, men det kunne vært interessant å se en grundig og objektiv sammenlikning av hvordan de takler særskrivingsproblematikken.

Uansett synes jeg feilmarkering av riktig stavede ord forekommer såpass sjelden at jeg ikke finner det som noe problem å legge de til når jeg kommer over de. Jeg vil i hvert fall ikke påstå at stavekontrollen er "forferdelig", slik du skrev tidligere. Og det er strengt tatt viktigere at den faktisk markerer feilstavede ord enn at den feilmarkerer riktig stavede ord.