Problemet de siste tjue årene har vært en massiv underprioritering av jernbanen. Med unntak av Gardermobanen, Vestfoldbanen fra Kobbervikdalen til Holm, Askerbanen og Jærbanen, har vi ikke fått noen nybygde jernbanestrekninger de siste ti årene. Sammenlikn dette med antall meter motorvei som er bygget - bare E18 gjennom Vestfold fra Drammen til Gulli er en like lang strekning (og denne går attpåtil parallellt med den nye Vestfoldbanen). Underskuddet på vedlikeholdssida har vært like enormt.

Problemet har de siste tredve år vært politikerne, som ikke engang har bevilget nok penger til kritisk nødvendig vedlikehold. I dag, når Jernbaneverket har nok penger til å gjennomføre vedlikehold (mas om mer penger fra høyrefløyen på Stortinget er et spill for galleriet, alle entrepenører både i Norge og Sverige som kan jernbane er allerede engasjert på forskjellige strekninger, i tillegg til at det å vedlikeholde noe fortere enn det som skjer, vil føre til stengte baner, og påfølgende enda kraftigere veikaos enn dagens, så Navarsete og Kleppa har gjort en god jobb med bevilgningene her), og de begynner å gå anlegget nærmere etter i sømmene, begynner de å innse at vedlikeholdsetterslepet er enda større enn de selv kunne forestilt seg, noen steder henger banen nærmest sammen med gaffateip.

Når det gjelder GSM-R-svikten vites det ikke om dette skyldes en svikt i implementasjonen Siemens har gjort av en felles europeisk standard, eller om det er en feil i den europeiske standarden. Uansett burde nok Jernbaneverket ha kunnet sett feilen før den inntraff, men det er lett å være etterpåklok. Nå bygges uansett en speilsentral til hovedsentralen på Marienborg i Trondheim, slik at denne typen feil ikke skal kunne skje igjen. Denne speilsentralen har vært under planlegging en stund, men (som vanlig) har det vært et kostnadsspørsmål. Det er dritdyrt å ha dobbelt opp av alt.

Likevel kan man ikke være fornøyd med norsk jernbane. Ett punkt både Jernbaneverket og NSB kunne blitt flinkere på, er informasjon. I avvikssituasjoner er det til tider elendig informasjon.

Samtidig er ikke å rope etter privatisering en god løsning. Per definisjon er private selskaper dyrere enn offentlige, siden de skal ha overskudd og utbytte til eierne sine i tillegg til driftskostnader. Man må bare gi de offentlige selskapene insentiver til effektiv drift. Et eksempel på katastrofe i privatisering av jernbanen er England. Her konkurrerte mange selskaper om kontrakter på forskjellige strekninger, og underbød hverandre så kraftig at det ble "veldig billig" for staten. Dette var kjempeflott i noen år, men i 2008 kom finanskrisen, og mange av disse selskapene dukket under eller måtte reddes av redningspakker fra staten. Totalkostnaden ble høyere enn hvis man hadde drevet offentlig fra begynnelsen av.

Poenget må bli at man bare må lene seg tilbake, la irritasjonen sin gå utover politikere i samtlige partier (inntil for bare to år siden ville FrP legge ned hele jernbanen, så å la dem gå fri fordi de aldri har hatt makta er unødvendig), og la jernbanepersonellet gjøre jobben sin. Servicepersonellet som sender deg med feil buss for tog kan også kjeftes på. Alt vil bli bedre 1.1.2012 (da er Skøyen-Lysaker ferdig, Prosjekt Oslo (Oslotunnelopprydningen) er ferdig, NSB har nye Stadler FLIRT-tog).