Frihetsberøvelse? Ja, hvis du er på lukket avdeling, isolasjon/sikring eller dobbeltdiagnose-avdeling kanskje, men ellers er det ikke mye frihetsberøvelse. Selv på lukket avdeling er det ikke mye frihetsberøvelse, du kan jo gå ut utenfor behandlingsområdet når du vil bare du sier i fra og avtaler med personalet, jo!

Unntaksvis er nattestid, men du kan jo fly rundt i gangene i avdelingen hele natta om du vil! Permisjoner stort sett hver helg hvis du har fått innvilget dette, altså ikke driti deg ut på narkotest i dobbeltdiagnose-avdelingene, vært snill og vurdert sikker nok på sikkerhetsposten eller rett og slett bare husket på å levere permisjonssøknaden senest torsdag på lukket avdeling.

Jeg kan godt forstå den skepsisen det er rundt antipsykotika og antidepressiva, og rent generelt sett så kan jeg forstå skepsisen til psykiatrien også, selv om jeg forstår skepsisen mot psykofarmaka bedre. Personlig vil jeg påstå at estimert varighet på forbruket av - spesielt antipsykotika - er vel nok til å gjøre de fleste skeptiske. Livet ut? Når du er 17 år og får vite at du må over på avhengighetsskapende, sterke medisiner med en rulletekst full av bivirkninger for resten av livet, spesielt hvis en kommer ut for en psykotisk episode til, så forstår jeg skepsisen til både psykiatrien og psykofarmakaen!

Det er bedre å kontakte TIPS enn legevakta. På akuttmottaket risikerer han å bli sluppet ut igjen etter bare noen dager og fortsatt være i psykotisk tilstand. Resultatet blir at en flyr som en jo-jo ut og inn av institusjoner uten mål og mening. Hvis det er psykose som skal utredes kan man like så godt kontakte ekspertisen med en gang, enn å gå alle de mange omveier en må gå ellers. Da sikter jeg til at vedkommende er såpass ung og tilhører målgruppen til TIPS! På denne måten sikres han en minimum utredningstid og profesjonell oppfølging og videre behandling etterpå i DPS, også da med spesialisthelsetjenestens fagfolk bak seg og ikke en random ledig distriktspsykolog.