Av personlig erfaring vet jeg at en telefon til legevakta hjelper og kan assistere med å få vedkommende innlagt (frivillig) på den psykiatriske klinikken personen sogner til hvis han etter en samtale med vedkommende finner det hensiktsmessig. Det finnes kjipere alternativ som at han opptrer truende nær andre og vurderes å utgjøre en fare for seg selv og/eller andre, fort gjort at han blir anholdt av politiet og sannsynligvis blir tvangsinnlagt etter at de har fått en lege til å ta en prat med han.

Psykiske lidelser har en tendens til å slå ut i forbindelse med stoffskifte (oftest rundt 19-20 årsalderen). Kan ikke helt si at jeg skjønner skepsisen folk har til psykiatrien og psykofarma, ikke umulig at disse er småparanoide selv
For meg høres det ut som en innleggelse og nærvær med fagfolk er et bra alternativ, og et tonn med anti-psykotika...
Å være innlagt er ikke noe spesielt artig scenario da det innebærer en stor frihetsberøvelse, men det gjøres den beste hensikt og er faktisk gjerne det beste alternativet slik situasjonen ofte er.
Om ikke å bytte fastlege hjelper så ring legevakta og få de til å komme og ta en prat med han. Gjerne med moren tilstede da det gir inntrykk av at situasjonen er ganske prekær hvis han synes det er greit.

Det er utrolig flott at du er bryr deg og er bevisst på å hjelpe han! Å ha folk irundt seg som støtter opp og hjelper til vil gjøre situasjonen mye lettere for han også. Lett å føle seg isolert, glemt og stuet bort. Jo tidligere det fanges opp jo bedre, for ille om det må en skikkelig uheldig episode til for at det gripes tak i det i form av innblanding av politi og tvangsinnleggelse (ikke bare bare å få den opphevet).

Lykke til!