På grunn av etterspørsel fra brukere her på forumet har jeg tenkt å skrive ned noen av trippene mine. Jeg har vært litt imot å skrive ned mine tripper, for det er ekstremt vanskelig for en annen person å kunne se trippen fra mine øyne bare ved å lese noen ord og enda vanskeligere å forstå hva jeg har fått ut av dette i ettertid. For å gi dere best mulig forståelse for hvordan jeg opplever det og hvordan det preger mitt liv vil jeg legge ut de tre trippene som har skilt seg mest ut og har hatt mest betydning for meg.
Dette er en etterfølger av mine rapporter Norsk Fleinsopp - Starten på alt! & LSD - Tilbake til det naturlige!


[CENTER]http://img191.imageshack.us/img191/3888/s616opp.jpg[/CENTER]


Innleding: Månedene før denne rapporten var jeg blitt meget interessert i kultivering av psilocybin innholdig sopp, og mentalmelts store guide var til stor hjelp. Soppen jeg har kultivert er Psilocybe Cubensis, av forskjellige strains som Palenque, Golden Teacher og Mazatapec. Soppen fra to av disse prosjektene hadde jeg tørket å lagret på lufttette glass. Siste prosjekt hadde akkurat flusha ferdig, og disse soppene var plukket og lagret i en plastboks i kjøleskapet, som fersk vare.

Det er August 2009. Jeg S og C (fra forrige historie) hadde planlagt denne trippen i en stund nå, og denne dagen passet bra. Jeg, S og C bor forresten sammen, og denne trippen vil holde plass i huset vårt. Vi hadde ryddet klart, tent stearinlys, dempet belysningen, trekt ned gardiner og hengt opp noen gjenstander for og få litt mer psykedelisk stemning. Jeg og S var i Amsterdam i sommer, og der gikk vi til innkjøp av noen flotte veggtepper. To av disse veggplakatene reagerer på UV-lys, så vi hadde hengt opp en lampe som lyste mot disse to. På oversiden av "hovedsofaen" hang vi det store veggteppet, i god utsikt for første øyekast når man kommer inn til stuen. Elefanten på det store veggteppet er gudeskikkelsen Ganesha, fra hinduismen, som symboliserer (veldig kort forklart) intellektet og visdommen.


[CENTER]http://img706.imageshack.us/img706/5290/616n.jpg[/CENTER]


[CENTER]Så starter det![/CENTER]


Jeg tok fram glassene med den tørkede soppen, og plastboksen med den ferske soppen. Klipte den tørkede soppen til små biter, og kuttet opp den ferske soppen i biter med kniv. Hver strain ble delt opp i 3 like doser. Så nå satt vi alle tre med en skål hver, fylt med sopper av forskjellige typer. Vi ble litt overrasket over den store mengden sopp. I overkant av 5-7 gram. Våre kopper ble fylt med tevann og deretter kastet vi soppen oppi. C synes det smaker ekkelt, men jeg har blitt ganske vandt til smaken, så jeg tar en slurk i blant mens jeg lar de magiske soppene snurre rundt i munnen før jeg tygger forsiktig og svelger ned. Den norske fleinsoppen jeg har spist har minnet meg litt om en smak blandet av jord, gress, natur og sopp. Denne typen hjemmedyrket meksikansk fleinsopp hadde ikke de smakene, men smakte veldig ren sopp smak.

Vi var tomme for toalettpapir, så mens vi ventet på effekter gikk vi til butikken som ligger 5 minutter unna. Det var skyfri himmel, varmt og en sterk skinnende sol. Jeg var glad, og praktiserte pusteteknikker som en gående meditasjon. Jeg var klar over at effektene ville inntre i butikken, og det kunne bli litt ubehagelig i køen, men jeg var forberedt på det. Jeg måtte bare fokusere på én ting, den ene tingen jeg må gjøre om gangen, ingen tid til tenking. Vi har ikke sagt ett eneste ord på hele veien til butikken. Når vi er ett par minutter unna butikken føler jeg kjente psykedeliske følelser, pluss en svak bodyload, komme snikende.

Jeg sier de kan vente på utsiden mens jeg går inn alene. De velkjente følelsene av psykedelika jobber seg opp og jeg er fast bestemt på og gå direkte til hyllen med toalettpapir. Jeg behersker motorikken av kroppslige bevegelser bedre enn før, føler jeg. Jeg går raskt, men er samtidig rolig, og dodger alle menneskene helt perfekt uten noen stopp. Jeg har nå toalettpapiret og begynner å gå mot kassa. Jeg var klar over at når jeg må stå i ro i kø vil ting begynne og kjennes kraftigere, men jeg visste jeg ville holde ut. Når jeg kom fram til køen stanset jeg, og da begynte body loaden og bli kraftig. Jeg holder armene sammen, og begynner diskré med pusteøvelser igjen. Jeg ble varm i kroppen, og bokstavene på veggen begynner og danse. Bokstavene beveger seg opp og ned, fram og tilbake, pulserer og ser relativt levende ut. Jeg hilser og smiler til kassadama og betaler for meg, etter og ha stått i en kø som føltes evigvarende ut.

[CENTER]Inn i den psykedeliske verden, i full ekstase.[/CENTER]

Jeg fant S og C liggende på gressplenen på yttersiden. C så relativt stresset ut, men lettet for at vi var ferdig med vår ærend. Nå gjensto det bare en liten gåtur, samtidig en sterk psykedelisk opptur, på veien ned til huset. Det var godt og komme ut av butikken, og vekk fra "vanlige mennesker". Jeg kunne endelig gi fullstendig slipp. Jeg kunne slutte og holde igjen for effektene og heller la bølgen med psilocybin skylle over meg, uten at jeg sto imot. Jeg husker jeg sa til meg selv, inni hodet: "Gi slipp, flyt med, overgi deg, gi slipp". Ettersom jeg nå har noen psykedeliske opplevelser bak meg har jeg kunne praktisere og gi slipp litt lettere, uten noe mentalt konflikt. Etter jeg gjorde dette følte jeg ett enormt rush med energi flytende igjennom hele kroppen min. Det rushet av følelser som skøyt igjennom kroppen min var sterkt. Det spredde seg til hver eneste del av kroppen, opp og ned, til hjertet, til hodet, ut i armene, ned til fotene, og sirkulerte fort og intens, men samtidig behagelig og betryggende. Hver celle i kroppen brant av lykke. Det føltes ut som om himmelen la seg ned mot bakken, energien i luften formet seg rundt meg som en boble, og plutselig sprakk denne boblen. Når boblen sprakk var jeg totalt ute i tripp. Alt var vakkert og behagelig og se på. Trærne, himmelen, sola, lufta, gresset fikk velkjente livlige effekter, som ofte følt på tripp. Det var klare farger, bølgende pulseringer, og alt var så mye mer ekte og realistisk enn vanlig, på en måte. Alt det skjedde på noen få sekunder, og jeg har aldri opplevd en så kjapp og direkte overgang fra den normale verden til den psykedeliske verden. Det jeg nevner som denne boblen kan sammenlignes med det jeg i forrige rapport nevnte som speilet mellom meg og virkeligheten. Jeg følte meg kjent, og var glad for og være tilbake. Det var som og komme hjem til det trygge og velkjente, forståelige og vakre.

Jeg mumlet fram noe som " alt, øh.. er, øh, uhm....", i ett tappert forsøk på og forklare hva jeg opplevde akkurat i det øyeblikket, men jeg stanset fort og forklare. Jeg forsto at det fantes ikke noen ord for dette, ihvertfall ikke mens jeg var i den tilstanden jeg var i. Så jeg lot heller være å prøve og få de andre til og kunne se ting fra mitt perspektiv, og nøyt heller det fantastiske jeg opplevde. C følte seg dårlig, og sjinglet bortover veien. Han hadde ett ansikt fylt av frykt og fortvilelse. Jeg har, ved tidligere omstendigheter, mange ganger snakket til han om hvordan man skal gjøre det i en tripp for og få det mest behagelig, men han er en slik sta person som ikke vil høre og vil bare kjempe imot. Jeg så det var nettopp det han gjorde nå. Han kjempet imot. Han ville være sterkere enn soppen, vise dominans og fortelle at han takler det. Det handler ikke om det, men jeg orket ikke si noe, fordi jeg vet ord som "gi slipp" ikke ville gitt noen mening for han. Han må oppleve dette selv tenker jeg. Han brekte seg stadig i veikanten. Han spydde nok ett titals ganger på den korte strekningen hjem.

Vi gikk en bakvei til nabolaget huset vårt ligger i, som er ett veldig fint nabolag med bare ordentlige familiefolk. Jeg fikk følelsen av at vi kom til og møte på vår nærmeste nabo i stien ned til vårt hus. Men jeg følte ingen frykt for dette, og tenkte det ville gå bra. S nevner at han ser naboene, og jeg sier at det vil gå bra, de vil ikke forstå noe. Vi går rolig forbi de og hilser på en vanlig måte. Vi gikk inn, og vi møtte ett magisk møte med stua. Plakatene som reagerte på UV-lys lyste opp mer enn de noen sinne har gjort. Ganesha svevde fram og tilbake, og vinket med armene sine, veggteppet var blitt veldig 3D. Det var blå-nyanser i tak og vegger fra UV lyset, og lyset fra stearinlysene ga fra seg ett veldig livlig fint lys på veggene og ellers rundt seg. Bodyloaden var ekstremt sterk nå. Jeg satt på albumet Nothing Lasts... But Nothing Is Lost av Shpongle. Planen var og høre dette fra første sang, til slutten av albumet. Hver eneste sang i det albumet henger sammen, men samtidig så bølger "humøret" til sangene veldig mye, så det tenkte jeg kunne være meget spennende under en trip. En langvarig historie av rolig harmoniske lyder, til hissige intense sprettende lyder, alt med ett veldig mystisk og spennende vri.


[CENTER]Den indre reise starter behagelig, fargerikt og fylt med mønster[/CENTER]

Soppen gjorde meg sliten, og ekstremt slapp. Hele kroppen min føltes som gelé, uten noen muskler. Bodyloaden tok helt overhånd. Jeg la meg ned i sofaen og dro ett pledd over meg. S og C la seg også i hver sin sofa. Jeg lukket øynene igjen og lyttet til musikken. Bodyloaden dro meg hardt ned i sofaen, og musikken var veldig vakker. Musikken fikk dypere toner enn normalt, og den la en veldig trippy tone på hele situasjonen. Jeg hørte lyder og rytmer i låtene som jeg ikke hadde hørt før. Hver eneste lyd var veldig vakker, morsom og betydningsfull for helheten av låtene. Det var godt og bare ligge der med øynene igjen, uten og prate, uten og ha kontakt med noen andre.

Under øyenlokkene mine florerte det av CEV. Det var tribale mønster, i sterke farger, som omformet seg i slangeaktige bevegelser. Stjerner, rundinger, firkanter og andre geometriske symboler som snurret rundt og formet seg til forskjellige former og fasonger. Det var klare farger som rød, gul, grønn, blå, og diverse blandinger av disse fargene. Det som gikk mest igjen var fargede bånd som vokste seg større og større, i lengde, som diverse tribale mønster og de sykeste snurrende spiraler. Det omformet seg konstant, og alt var i bevegelse. Noen ganger forsvant alt, så dukket det kanskje opp små blå prikker under øyenlokkene, blå skinnende prikker som kom nærmere og formet seg sammen til disse båndene igjen, som vokst i lengden. Båndene skiftet måte og bevege seg på, noen ganger var det som en slange, noen ganger var det i en spiral, noen ganger var det dette fantastiske tribale mønstrene. De krysset hverandre, og alle oppførte seg unikt. Som en helhet krysset de seg sammen, og lagde stadig nye psykedeliske figurer og symboler. Jeg er ganske sikker på at musikken hadde en påvirkning over hvordan mine CEV oppførte seg, for noen ganger var det raske intense bevegelser, mens andre ganger gikk ting veldig rolig og harmonisk.

Jeg hørte en latter fra det fjerne, og ble da oppmerksom mot hva jeg gjorde, noe jeg helt hadde glemt. Jeg var ikke klar over at jeg var på tripp. Først da hørte jeg bevisst på musikken, noe som tidligere bare var en underliggende bølge som styrte hele greia. Jeg åpnet øynene mine. Jeg så taket som flere parallelle lag av fysiske tak som lå oppå hverandre, og alle lagene vibrerte veldig sterkt. Taket gle lengre vekk fra meg, og kom nærmere meg. Dybdesynet mitt var ikke fast, men fram og tilbake. Taket var veldig blått, men det var nok pga UV-lyset. Det var S som lo og han fortalte om noen begevelser Ganesha gjorde. Det virket som Ganesha prøvde og fortelle han noe, fortalte han. Jeg var veldig svett. Jeg tok meg en stor slurk fra vannglasset som sto på bordet, og la meg tilbake i samme stilling og dro pleddet over meg. Jeg lukket så øynene igjen.