Fakta er at de aller fleste klarer seg, det har jeg aldri sagt noe på. De store byene har stor mangel på studentboliger, men er man heldig kan man finne et kollektiv på det private markedet til rundt 3600,- hvis man ikke er kresen.(Forøvrig kostet det meg 3750,- å bo i studentby i 2004. Ikke akkurat et kupp for 12 kvadrat.) De aller fleste kan også jobbe ved siden av uten at det går alt for mye utover studiene. Ikke at man kan velge og vrake i slike jobber. Det er ikke mange arbeidsplasser som er så desperat etter deg at de tilpasser seg din studiehverdag. Du skal være glad hvis du får fri dagen før eksamen og får nok vakter i sommerferien.
De aller fleste kan også få litt tilskudd hjemmefra hvis det skulle komme uforutsette utgifter som et ødelagt kjøleskap eller de ikke har klart å legge av nok til husleie til juni.

Problemet er for det første at jeg ikke ser hvorfor studenter skal leve under EUs fattigdomsgrense. Er det ikke nødvendig for samfunnet at de tar høyere utdanning? I så fall burde de da verdsettes minst like mye som en minstepensjonist. De jobber heller ikke, men de har jobbet tidligere, i likhet med at studenter skal jobbe senere. (Forøvrig synes jeg minstepensjonen også er i minste laget.)

For det andre skal det ikke være nødvendig å motta støtte fra foreldre, være kjempeheldig med bolig og deltidsjobb eller på andre måter overleve på unntak. At mange studenter får leie av noen de kjenner for tre tusen kan ikke gjøre at Lånekassen kan ta utgangspunkt i at alle kan leie så billig. Noen vil alltid falle utenfor, enten det er boligkrise, trangt arbeidsmarked eller uforutsette hendelser og da må studiestøtten ta dette i betraktning. Folk som lever kjempebillig trenger ikke å ta opp fullt lån!
At folk bekymrer seg over hvordan de skal få råd til både tannlege og å reise hjem til jul er ikke en god situasjon når de egentlig skal lese til eksamen. Tjener samfunnet mest på å gi de en tusenlapp ekstra i måneden så de kan konsentrere seg fullt om studiene, eller tjener de mest på at studenten får en dårlig karakter og må ta hele faget på nytt for å komme inn på master?

Milligan: Mener du virkelig at det er avkobling å jobbe på Kiwi eller gamlehjem når du egentlig burde vært på lesesalen? Det er slike ensformige og slitsomme jobber mange må ta. Det er fint med en positiv tankegang, men bortsett fra pengene har jeg ikke en eneste nyttig erfaring fra Kiwi, kun stress over å ikke få fri i eksamenperioder.

Provo: Hvor har du det fra at de aller fleste klarer seg på studielån? Statistisk Sentralbyrås undersøkelse om studenters levekår i 2005 viste at 52 prosent av studentene hadde en deltidsjobb, og 4 prosent hadde hatt. Jeg tror ikke det skyldes verken behovet for avkobling eller ønsker om fem uker i Thailand og champagne på byen.

Restyles forslag om økt støtte til de som må bo dyrt har jeg sett vært tatt opp tidligere, og det virker slettes ikke så dumt så lenge det er mangel på studentboliger. En undersøkelse som viser gjennomsnittlig leiepris for egnet studentbolig på det private markedet er selvfølgelig nødvendig.
(Å bo usentralt er ikke en løsning for alle i Oslo. Usentrale hybelleiligheter er ofte langt større og av bedre standard enn et slitent kollektiv mer sentralt, og da blir prisen ofte temmelig lik. Skal du da flytte langt nok unna til at du sparer nevneverdig i leie må du betale betraktelig mer for kollektivtransport, og da går det fort opp i opp. Generelt er det dyrt å leie!)