Saken er nok ganske enkel slik som du beskriver. Vi har nemlig ikke den innflytelsen vi så gjerne vil tro vi har.

Jeg skal ikke nevne navn i denne sammenheng siden dette er en person som står meg nær, men jeg kjenner noen høyt opp i UNICEF systemet. Vedkommende sier at det er bare her i Norge det blir snakket om Norge som en nasjon som gir mye i bistand og at vi hele tiden er så gavmilde. I landene som mottar støtten vet knapt folk hva Norge er... Det står ikke på ei eneste brødskive eller krone som blir sendt at den er sendt "med vennlig hilsen fra Norges befolkning".
Jeg har ikke dermed sagt at det er nytteløst å hjelpe.

Selv ikke de andre nasjonene innenfor UN/UNICEF ser på Norge som en slik nasjon. Vi får det fremstilt på denne måten fra Norske myndigheter, men sannheten er at det vi gir er bare en dråpe i havet sammenliknet med de store nasjonene i verden. Kanskje gir vi mye pr. innbygger, men hvem pokker bryr seg vel om det i den store sammenheng?

Når det gjelder Martine saken er det helt klart diplomatisk problematikk og utleveringsavtaler som hindrer utlevering, og IKKE MINST Norges vilje til handling. VI burde i det minste søke kontakt med personer i Jemen som kan være til hjelp.

I andre saker er vi nok kanskje litt tafatte. Kanskje er ikke bildet av Ola Dunk så ulikt en stakkarslig bonde som står litt uforstående og vifter med lua i hånden... Tenker ikke minst på Krekar som skulle vært kjølhalt fra alle Vikingskip i hele verden!!!

PS! Jeg kommer klokken 16.00, håper det er øl i snekka!!