eg hadde den mest sinnsyke drømmen i natt, jeg vet ikke om det var lucid eller ikke, men det føltes helt ekte, det var som ett eventyr i min egen mytologi, fy flate så interessan denne drømmen var. Derfor vil jeg dele den med dere.

Jeg husker jeg var på en gård på landet å lette etter skjulte tegn sammen med en gubbe, vi klatret rundt fjøset og utforsket vannet, men vi måtte passe oss for hesten og fuglen som våket over oss.

Hesten var i regnbuens farger og passet på en slags kiste bak fjøset, så vi lurte han unna kista ved å legge mat ett stykke unna. I kista fant vi ingen ting med det første, helt til gubben jeg var med fant ett ark fra 1950-1960 ellernoe.

Der sto det krigen ikke endte som den egentlig skulle, det var skrevet av en gammel konge, men vi brydde oss ikke om dette, siden historie ikke kunne endres uansett nå.

Det jeg husker etterpå, er att vi ligger i vannkanten å skjuler oss for hesten å fuglen, i dette øyeblikket ser jeg meg selv i drømmen fra synet til fuglen og hesten. På ett eller annet merkelig vis føler jeg en trang til å følge disse to skapningene, en følelse av att de skal vise meg noe.

Jeg følger etter hesten langt unna gården helt til han forsvinner for meg, dette kunne ikke stemme tenker jeg. Så jeg spoler tilbake tiden å henger meg på fuglen, han fører meg gjennom en liten skog helt til en liten gård.

Et lite hus med symboliske/mytologiske tegn rundt omkring, å en liten tynn tre-mann som puffer på en pipe. Omgivelsene var virkelig pene, veldig mystisk. Dette var over min egen fantasi tenkte jeg.

Den lille tre mannen har ventet på meg å var glad for att jeg kom, min oppgave var å sette meg ned i stolen ved siden av han. Stolen var gravd ned i bakken på ett vis, med ett stort symbol som sete. Rundt stolen var det pinner med fjær, virket som ett rituale. Jeg la meg ned..

hva skal jeg tenke på spurte jeg?
" tenk på det som interesserer deg mest "

Jeg lukket øynene, tenkte på denne tre mannen som var full av visdom, som han har kjent meg hele livet, om dette var en drømm eller en tur på den andre siden viste jeg ikke, det var ubeskrivelig. Jeg gikk dypt inn i meg selv, jeg kjente en energi sluke hele kroppen, jeg vet ikke hvor lenge jeg var i denne situasjonen, men jeg prøvde lenge å virkelig føle noe.

Plutselig havner jeg i dyp søvnparalyse, alt blir svart, jeg ser på tre mannen.

"dette klarer jeg ikke, jeg har aldri klart å gjennomføre en søvnparalyse, jeg river meg ut når smerten kommer sa jeg"

Du må bare prøve, det er verdt strevet når du kommer forbi, tro meg.

Han snakket til meg som jeg var en young frodo, han var min shaman følte jeg.

Her slutter drømmingen, jeg våkner i sengen min. Jeg klarte ikke å gjennomføre søvnparalysen for den var så overdrevet intens. Denne opplevelsen var helt vittig, aldri har jeg opplevd noe så sprøtt før. Søvnparalyse eller ikke, jeg er ikke sikker, det var hvertfall så opplevelses rikt/interessant att dette vil jeg prøve å gjennomføre neste gang muligheten er der.

Tror det har veldig mye om man er bevist før man sovner, jeg bruker å ligge på ryggen når jeg skal sove, å meditere meg selv i søvn, tenker på en slags mytologi å glemmer alt det fysiske rundt meg, lever ut fantasien.

Etter denne opplevelsen fikk jeg det veldig bra med meg selv føler jeg, de fysiske delene i livet mitt som jeg har sett på som negativt bryr meg ikke så mye lenger, alt er bare helt topp.

Noen meninger rundt dette?