Sitat av
Deci
Jeg vil gjerne spørre dere om no folkens.
Jeg tenker jævli negativt, aner ikke hvorfor. Har opplevd masse bra, men alikevel ser jeg mest det negative ved det og blåser det opp. Jeg tenker masse kjipe ord "stygg, dritt, faen, kjipt, suger, hælvette" etc. Og jeg er veldig lett pessemistisk til det meste.
Og sånn sosialt hater jeg lange samtaler. Jeg blir satt ut av å måtte ha øyekontakt lenge og følge med på det folk snakker om, som som regel er noe totalt uinterresant. Og jeg merker det på stemmen, den snurper seg sammen om dere forstår. Føler jeg har litt sosial angst ovenfor noen, spess jenter jeg synes er veldig attraktive.
Jeg husker ikke hvordan jeg var før, men husker jeg hadde mye mer humor og var mer glad. Tror dere at jeg kanskje vil merke det veldig bra på psyken å være rusfri et par år eller er det slik jeg har blitt?!!?
Det er jo kjent at langvarig bruk av cannabis er veldig demotiverende og gir et veldig negativt livssyn, man syns at alt er kjedelig blir fort utålmodig orker ikke lange samtaler og er ganske trøtt og sliten hele tiden. Vil vel ganske ofte egentlig bare komme seg hjem og fyre litt, slippe alt mas og tjas. Psyken får jo en knekk, det kan og påvirke viktige avgjørelser som man må ta i livet, jobb studier osv. Blir jo rett og slett som en selvpåført depresjon som man ikke kommer seg ut av. Livet er jo ikke alltid en dans på roser og man trenger og være i "angrepsposisjon" holde fokus oppe konse høre på hva folk har og si svare med overbevisning. Etter min mening er dette en treningssak, noe man må være bevist, rett og slett være tilstede og ikke for mye i sitt eget hode. Dop og hasj er jo på mange måter en flukt, men av og til kan man ikke flykte mer, og i hvert fall ikke fra fine damer
Slutt helt ta for deg livet med begge hender. Selvfølsen og respekten for seg selv dvs, vil betraktelig heves og det føles godt. Men man jo jobbe for saken det kommer ikke av seg selv
Sluttet etter årevis med høyt fobruk og livet mitt forandret seg drastisk til det bedre, bankkontoen min og foresten
I begynnelsen når det rev og slet som verst noe jeg gjorde var og ta på meg joggeskoene og løpe som en gal helt til jeg nesten stupte det roa meg betraktelig. Det tok sjelden mer enn et kvarter. Jeg er ikke noe glad i sport og jogging syns jeg er veldig kjipt men jeg løp fort, det fikk tankene mine vekk fra angsten og jeg ble rolig etterpå, sov bedre og ble rak i ryggen igjen.
Ja slutt så våkner du og damene vil strømme på hehe