I de siste årene så har jeg blitt mer bevisst på hvordan mennesker oppfører seg i visse situasjoner, dette har vel grunnlag i min interesse i mennesker generellt.
Men i visse situasjoner så skjønner jeg ikke hvorfor folk ter seg som de gjør.

F.eks. på kino så oppserverer jeg at flertallet har ''pyntet'' seg, men ikke på den måten at man tar på seg bunand eller festdrakt.
Men man er mer bevisst på hvordan man ser ut enn f.eks man ser ut i butikken.
Hvorfor denne rare oppførelsen?
Tiden man er synlig er svært lav, man er som regel innom kiosken eller på do før enn går inn i et mørkt lokale der ingen ser på hverandre.
Hvorfor denne merkelige atferden på kino og ikke på butikken, der man er mye mer synlig.
Er det stass å gå på kino? Eller er det noen andre grunner til dette?


Et annet eksempel jeg har er hvorfor man klapper i et fly når man lander.
Du klapper ikke for taxisjåføreren etter han har kjørt deg hjem, ei bussjøfåreren.
Klapper de p.g.a en velykket landing?
Er det et uttrykk for glede for at man forsatt lever?

Hva tror dere?
Har dere andre eksempler så kom gjerne med de, elsker litt tankestoff.