jeg er ikke særlig velartikulert eller flink til å skrive systematiske tekster osv., så tilgi meg dersom jeg skriver litt surrete og usystematisk. jeg ønsker å prate litt om religion og hvorfor jeg ikke tror på det. jeg synes dette er et aktuelt tema nå for tiden. her i skandinavia er vi svært ateistiske. vi er faktisk blant de mest ateistiske landene i hele verden med sverige på topp. jeg har faktisk ikke særlig mye å klage på; jeg blir verken diskriminert eller truet på livet grunnet mitt syn på religion. allikevel så er det slik at andre steder i verden så blir ateister sett ned på og diskriminert. i amerika blir faktisk ateisme sett på som verre enn både scientologi og islam. er du åpen om din ateisme i amerika kan du glemme en karriere innen politikk. er du åpen om din ateisme i amerika kan du forvente mindre jobbmuligheter. er du åpen om din ateisme i amerika kan du til og med forvente problemer med å adoptere barn. alt dette kun fordi du er et rasjonelt og tenkende menneske som tviler på hvorvidt det er lurt å basere sin virkelighetsforståelse på en 2000 år gammel uverifisert myte om en mann med superkrefter som trosset fysikkens lover og atpåtil var Guds sønn.
verden er full av religiøse fanatikere, og Islam er nok den religionen jeg frykter mest. menn flyr fly inn i bygninger og sprenger seg selv på åpen gate fordi de faktisk tror at de på den måten sikrer en spesiell plass i himmelen for seg selv og hele sin familie. i en verden som er rigget med atombomber så føler jeg meg svært utrygg når jeg tenker over det faktum at Islam har så mange troende.

jeg er en ateist.
ateisme = fravær av tro på Gud. det er det eneste det betyr. mange har en tendens til å anta at det ligger mer i begrepet ateisme enn det egentlig gjør. ateisme er ikke en ideologi.


argument 1 - problemet med lidelse og ondskap i en verden som overvåkes av en allmektig og barmhjertig skaper
grunnen til at jeg avfeier ideen om en Gud er ikke like mye vitenskapelig som den er etisk.
jeg finner det rett og slett vanskelig å tro at en allmektig, altvitende og barmhjertig skapning vil la mennesker gå gjennom så mye lidelse som vi gjør. jeg trenger ikke å gå i detalj... bare se på nyhetene. lidelse er overalt. mennesker tar liv av hverandre, mennesker torturerer hverandre, mennesker pines til døde av smertefulle sykdommer...

dette er grunn nok for meg til å ikke tro på Gud
http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/7708169.stm
en 13 år gammel jente som blir steinet til døde fordi hun ble voldtatt av eldre menn og valgte å fortelle om det.

noen sier at smerte og lidelse er Guds måte å teste oss på. jeg kan ikke akseptere en slik tankegang.

Is God willing to prevent evil, but not able? Then he is not omnipotent. Is he able, but not willing? Then he is malevolent. Is he both able and willing? Then whence cometh evil? Is he neither able nor willing? Then why call him God?
- Epicurus

argument 2 - både bibelen og koranen er fulle av motsigelser og dårlig moral
klipp og lim. religiøse som tror på hellige bøker har en tendens til å forkaste det som ikke passer med vår nåværende forståelse av etikk og vitenskap. bibelen burde i utgangspunktet ha mistet all sin kredibilitet da vi har klart å motbevise at verden ikke er 6000 år gammel og at mennesker ble til via evolusjon gjennom flere millioner år. moderate kristne mener at bibelen fremdeles er flott å ha siden den har slike gullkorn som "elsk din nabo som deg selv".... men la oss for all del ignorerer den delen om at homofile og utro bør steines til døde. fortsatt en skikkelig bra bok å leve livet sitt etter.

poenget mitt er at kristendommen blir mer og mer utvannet etterhvert som tiden går. når man allerede har forkastet såpass mye av boka så har den allerede mistet alt av kredibilitet. når man først har forkastet halvparten hvorfor ikke forkaste resten.

koranen er nok den desidert verste boka, med unntak av det gamle testamentet. mange er av den oppfatning at Islam er en religion som baserer seg på kjærlighet og respekt, og at den rett og slett bare er feiltolket av fanatikere. vel, det blir litt klipp og lim akkurat som i bibelen, bare at i koranen så står det spesifikt at dersom en lov som er gitt av allah er i konflikt med en lov som er gitt tidligere, så er det den nyeste loven som gjelder. de delene i koranen som snakker så varmt om kjærlighet og tolerans er de første lovene som er gitt. etterhvert som man leser videre i boken vil man se at den blir voldligere og mer intolerant etterhvert som den progresserer. muslimene som sprenger seg selv på åpen gate og dreper titalls av uskyldige mennesker har ikke misforstått noe som helst; det står ordrett i koranen at de vil bli belønnet for sine handlinger.



argument 3 - mennesker har lett for å oppleve hallusinasjoner, samt. trekke naive konklusjoner grunnet mangel på kunnskap og forståelse
når våre forfedre tittet opp på nattehimmelen og observerte de skremmende naturkreftene buldre og brake og lyse opp himmelen med sitt elektriske lysshow, så var det logisk å skylde på en ond naturånd av noe slag som var sint. vi visste ikke bedre, og vi hadde heller ikke muligheten til å undersøke fenomenet nærmere, så vi gjorde det vi vanligvis gjør når vi konfronteres med noe vi ikke forstår; vi valgte den enkleste forklaringen.
og dette baserer seg mye på intuisjon. fram til vi fikk muligheten til å undersøke disse fenomenene ved hjelp av mer vitenskapelige metoder, så har vår intuisjon og våre antagelser om verden fra dag 1 vist seg å være helt på jordet.
jeg snakker om den samme intuisjonen som mange støtter seg på når de ser på dette utrolige universet og bastant konkluderer med at det MÅ være en intelligent designer av noe slag.

og angående hallusinasjoner så kan denne artikkelen være interessant: http://en.wikipedia.org/wiki/God_helmet



hvorfor er det tabu å kritisere religion?
dersom man diskutererer et hvilket som helst annet emne kreves det at du som person er istand til å backe opp dine påstander, enten dette gjelder emner som geografi, biologi eller historie.
men når samtalen handler om religion, så kan man påstå nesten hva som helst uten et eneste snev av bevis. man trenger bare å si det magiske ordet TRO, og plutselig er man er immun mot all kritikk, og det forventes at alle og enhver respekterer hva nå enn du måtte påstå.

dersom en person påstår at the holocaust aldri hendte, så vil folk umiddelbart kreve bevis for en slik påstand, og dersom personen ikke har noen annen begrunnelse enn tro, så vil personen straks bli latterliggjort. en slik holdning har vi ikke til religiøse påstander. hvorfor ikke?


ålreit, vi skjønner, men kan ikke folk bare få tro på hva de vil dersom det bidrar til en lettere hverdag?
jeg tror ikke det. sam harris, forfatter av the end of faith, argumenterer for at religiøs moderasjon bidrar til å skape et dekke for de religiøse fanatikerne ved å gjøre kritikk av religion et tabu.
jeg vil beskrive religiøs moderasjon slik:
'du skal få lov til å ha din tro, og så lenge du oppfører deg pent så skal vi ikke kritisere deg' - en slik tankegang gjør ikke tingene noe lettere. vi må begynne å kritisere religion og kreve bevis for påstandene folk kommer med. kun på den måten kan vi bli kvitt religiøse fanatikere og fundamentalister.
jeg er enig med sam harris på denne, og jeg er redd for at de fleste av oss er for dårlige til å kritisere religion.


ateisme og etikk
mange religiøse ser ut til å være av den oppfatning at religion har monopol på moral. så hvor kan en ateist få moral fra?

compassion is the basis of morality
- arthur schopenhauer

empati og forståelse er noe de fleste oppegående mennesker har, enten de er religiøse eller ikke. de fleste av oss bryr oss, enten vi vil eller ikke.
og vi vil alle bo i et så trygt samfunn som mulig. vi vil at våre barn og våre nære skal vernes mot farer. det er derfor i vår egen og samfunnets interesse at vi oppfører oss bra. kort sagt, smiler du til verden så smiler mest sannsynlig verden til deg. å oppføre seg pent er lurt.
det er klart at samfunn kan fungere flott uten altfor mye religion. vi i skandinavia er selvfølgelig et prakteksemplar i forhold til andre land. bare sjekk statistikken

- det virker som du fremmer militant ateisme. skal vi liksom forby religion nå?
nei, vi har ikke lover mot holocaust nektere. det jeg ønsker er at vi som et samfunn kultiverer en mer kritisk holdning til religiøse påstander.


mennesket - et vesen på søken etter mening

understand man is not a machine,
he needs a surface and a purpose and a reason for being
- vinnie paz i låta death messiah

viktor frankl, en jødisk psykolog som var fanget i konsentrasjonsleir og overlevde the holocaust, har formulert en hypotese om at det som virkelig driver oss mennesker er en vilje til mening. jeg er nokså enig med frankl, og jeg tror at de fleste mennesker har et behov for en mening med tilværelsen. når religion ikke lenger er i stand til å servere disse svarene på sølvfat, så kan folk lett føle seg litt engstelige. de fleste klarer seg fint uten religion, men noen av oss opplever det vi populært kaller eksistensiell angst. når man ikke lenger har objektive verdier å lene seg på er veien til nihilisme kort.
(nihilisme - fornekter alle verdier og moralske sannheter og ser på livet som fullstendig meningsløst. nihilisme blir som oftest sett på som utelukkende negativt.)
filosofen friedrich nietzsche mente at nihilisme var en nødvendig og nyttig prosess; etter at man har blitt kvitt alle illusjoner påbrakt av religion, så er man endelig fri til å skape sine egne verdier.
med andre ord, man er fri til å skape sin egen mening med livet. anbefaler alle å lese litt eksistensialist filosofi, enten det er sartre, camus eller nietzsche.

vår frykt for døden
en av grunnene til at vi er religiøse er nok fordi vi er redde for døden. det sies at mennesket er det eneste dyret som vet det skal dø, og dette er nok utvilsomt en stor kilde til engstelse for en del mennesker. dersom det ikke skulle være bevissthet etter døden, hva er det da å frykte? mest sannsynlig vil du ikke være istand til å tenke "pokker, nå er jeg død. dette suger". du kommer altså ikke til å være istand til å føle noe smerte eller noe lengsel etter livet fordi du ikke er istand til å tenke - du eksisterer ikke. så det er simpelten ingenting å frykte.

death is nothing to us
- epicurus

og til slutt vil jeg henvise til denne artikkelen skrevet av sam harris:
http://newsweek.washingtonpost.com/o...t_faith_1.html