JA, DMT kan man jaggu diskutere om i det lange og i det breie, det er ihvertfall avgjort.

Jeg tror det er mye mer verdifullt på et individuelt plan å se hva man kan lære av opplevelsen enn hvordan opplevelsen oppstår. Hvordan opplevelser oppstår er for store spørsmål for oss ennå. At DMT er en del av vår normale neurokjemi og at opplevelser jeg har hatt under innflytelse av stoffet har forandret livet mitt drastisk er nok for meg til å kalle opplevelsen ekte.

Jeg føler også at opplevelsen henter informasjon innenifra mitt eget sinn. Men selve "beskjeden", kommunikasjonen, budskapet og stemningen, som virker så fjern og samtidig så kjent på en gang ser ut til å avsløre noe mer enn bare tull og tøys. Jeg ikke klarer å bli kvitt fornemmelsen av å ha blitt fortalt noe utrolig viktig men som jeg nå i ettertid verken husker eller føler jeg hadde hatt noe forståelse av.
Jeg tror det er en stor hemmelighet som venter på å bli realisert i forbindelse med dette stoffet, men jeg tror også at det dreier seg mye mer om oss mennesker og hvor mektige vi egentlig kan være enn DMT. DMT er bare nøkkelen til døra.

Når det gjelder det gjentagende utsagnet at DMT ikke er magi må jeg med fare for å bli misforstått gjøre meg uenig. Å gjøre forandringer i materiell virkelighet gjennom bruk av indre vilje er ihvertfall den definisjonen av ordet magi jeg går etter.
Og om man ved hjelp av et magisk materie(psykoaktivt stoff) går inn i transe(forandrer bevissthetstilstand) maner frem en entitet fra underverdenen(oppnår kontakt med indre/underbevisst informasjon som tidligere var utilgjengelig og opplever informasjonen bl.a. visuelt) og forandrer materien igjennom vilje(får nye syn på livet, selvet og virkeligheten og endrer derfor adferd), ja da har man gjennomført et suksessfullt magisk rituale.