Sitat av
Sky
Hehe, kul diskusjon Bearass =)
Det vi ikke kan avfeie er hjernens fantastiske evne til å lage ting som egentlig ikke er der. Vi ser jo dette når vi tar for oss psykotiske pasienter, shizofrene osv. For ikke å snakke om noe som skjer med oss hver natt; Drømming. Sinnet ditt klarer på en eller annen måte å produsere en 3-dimensjonal virkelighet som du tror er ekte, og som virker håndfast. En virkelighet du kan manøvrere deg rundt i, involvere deg i samt kommunisere med eventuelle personer som skulle være der. Drømming er jo naturligvis bare ditt eget sinn, og når sinnet vårt er i stand til å gjøre dette skulle det sannelig ikke forundre meg om jeg kunne kommunisere med entiteter når jeg inntok et molekyl og forandret hjernekjemien min.
Selvom kommunikasjon med skapninger utenfor oss selv er en svært kul og spennende tanke, så er jeg ikke en stor tilhenger av den tanken som noen sannhet. Greit å spekulere, men det blir kun spekulasjon fordi vi ikke har sjans til å kunne utføre håndfaste studier som beviser deres eksistens. Men jeg synes heller ikke dette er så viktig, for opplevelsen og hva du kan dra ut av den er like ekte og fantastisk uansett. Jeg ser verken mer eller mindre verdi i slike opplevelser uansett hvor jeg velger å stå i forhold til spørsmålet om deres autonome eksistens, men for the record så står jeg på mitt om at dette kun er aspekter ved oss selv og ikke et annet univers bebodd av intelligente skapninger. Dette mener jeg om alle møter med skapninger under en psykedelisk transe, eller andre praksiser for å oppnå transer. Det jeg heller fokuserer på angående disse møtene er hva skapningene representerer, viser fram og hva som eventuelt kan være verdifullt ved å kommunisere med de.
Jeg har tidligere jobbet ved psykiatriske institusjoner. Jeg er selvfølgelig helt enig i at det finnes vrangforestillinger og syke mennesker som produserer virkeligheter som er fjerne og som utelukkende er noe som foregår i eget sinn.
Angående om kommunikasjon med et univers bestående av intellegente vesener som er adskilt fra vårt eget univers er mulig eller ikke - skal jeg ikke uttale meg bombastisk om. Jeg skal hverken påstå eller utelukke det.
Når det gjelder kommunikasjon med entetier i vårt eget univers er jeg meget åpen. Av egne erfaringer ved inntak av psykedelika har jeg ofte blitt svært "var" på omgivelser omkring meg. Dette er ett kjennetegn ved psykedelika som alle kan kjenne seg igjen i; en varhet for stemninger rundt en. Derav viktighet av set og setting. Er man sammen med en som sender dårlige vibber så føler man det ofte lettere når man er under påvirkning av psykedelika enn til vanlig. Man føler energiene rundt seg lettere, man er mere var. Samtidig føler man også energiene inne i seg selv lettere.
Hva kommer fra en selv? Hva kommer utenifra seg selv? Det kan ofte være vanskelig å avgjøre.
Om jeg tolker deg riktig - virker det som om du utelukker at en form for kommunikasjon med noe utenfor deg selv - er umulig om du lukker øyner og ører. Deg om det. For meg virker en slik virkelighetsoppfatning noe snever.
Jeg har bare en gang hatt kontakt med entety på sopp. Dette varte også svært kort. Hva det kom fra skal jeg ikke være bombastisk på. Om det var et resultat av eget sinn eller om det virkelig var noe utenifra meg selv som jeg kommuniserte med. For meg er begge delere like sannsynlig - og jeg er igrunnen enig med deg at det ikke betyr så mye. Opplevelsen hadde mening uansett hva det var. Om det var noe utenifra så ble det til noe innenifra. Og om det var noe innenifra - så føltes det iallefall som om det var utenifra.
Ved lukkede øyne på sopp - fikk jeg en følelse av "kommunikasjon" med noe utenifra meg selv en gang. En følelse av å bli iaktatt - av en annen bevisthet utenifra meg selv (men dog endel av meg - iom at jeg var observant på følelsen). Da jeg åpna øynene så jeg en falk som svevde over meg. For meg er det naturlig å dra slutningen som at følelsen av å bli iakttatt henger sammen med falken som fløy over meg.
En annen gang da jeg vandret i skogen kom en helt spesiell stemning over både meg og trippekompis. Jeg fikk en sterk følelse av ro. Det samme gjorde trippekompis. Som om noe spesielt var i lufta på denne plassen. Bilder av tidligere liv kom på netthinna. Da vi gikk litt videre oppdaget vi ruinene av en gammel gård. For meg føles det ikke far out å trekke slutningen at ved denne plassen var det spesielle energier som iom at vi var under påvirkning av psykedelika, lettere ble fanget opp. En slags "kommunikasjon" med energier utenfor oss selv.
Da vi alle i bunn og grunn bare er energier - synes jeg det virker ganske naturlig at vi påvirkes og kan føle forskjellige energier. Det være seg i andre mennesker, dyr, planter, steder, ting som har spesiell tilhørighet til noen osv. Min egen erfaring er at psykedelika kan åpne oss opp for å bli mere sensitive for slike energier. I mine øyne er dette en form for kommunikasjon med det som er rundt oss. Slik sensitivitet er jeg overbevist om at ikke utelukkende et resultat av egen innbilning som et resultat av endret hjernekjemi.