Alt potensialet ligger i oss. Selve substansen et bare et verktøy som utløser og åpner opp for de egenskapene som den biologiske datamaskinen (kroppen vår), og bevisstheten vår er i besittelse av. Dette er det absolutt ingen tvil om slik jeg ser det. Mennesket er en enormt kompleks entitet, og et DMT-molekyl har jo en helt latterlig simpel struktur til sammenligning.

For min del blir det litt poengløst å skulle spekulere i hvorvidt slike entiteter eksisterer eller ikke, for bare det at det går ann å ha opplevelsen av dem betyr jo at de eksisterer på ett eller annet plan. Om de så er et produkt av min bevissthet der i øyeblikket, eller om de kommer fra en annen kilde er et godt spørsmål, men det blir i mine øyne et umulig spørsmål å besvare med mindre man klarer å utforme kliniske studier som er i stand til å underbygge den ene eller den andre påstanden. Jeg har jo en mening om saken, og det er alltid gøy å spekulere, men når man ikke har et solid grunnlag for å ta et standpunkt, så synes jeg at det er like greit å bare holde seg mest mulig åpen.

Det mest interessante i mine øyne er den ekstreme kompleksiteten som ligger til grunn for opplevelsen, økningen av dimensjoner som man plutselig er i stand til å være bevisst på der inne, og det at entitetene viser åpenbare tegn til et høyt intelligensnivå, og en genuin interesse av å kommunisere med oss. Hvis de er et resultat av vår bevissthet, noe jeg personlig tror, så gjør ikke det dem noe mindre virkelige i mine øyne, det viser bare at de er representasjoner for aspekter av meg selv. Vi er jo egentlig også bare midlertidig entiteter eller energitilstander, som kun eksisterer på nåde av andre, overliggende og underliggende systemer.

Jeg påstår ikke med dette at disse entitetene har selvstendige, subjektive virkelighetsoppfatninger slik som vi har, kun at de er virkelige i den forstand at de er en del av oss, og at opplevelsen av å møte dem kan ha høyst reelle og verdifulle betydninger for oss.

Uansett hva kilden er, så er realiteten av disse reisene et ufattelig under, som på ingen som helst måte kan rasjonaliseres bort, eller reduseres ned til simple rusfantasier. Det kan jo definitivt forklares gjennom et kjemisk og nevrologisk perspektiv, men uansett hvor mange kjemiske formler man lirer av seg, så vil det ikke være en forklaring på selve opplevelsen, på samme måte som at vitenskapen til dags dato ikke kan forklare hvordan organisert materie er i stand til å produsere bevissthet og subjektiv virkelighetsoppfatning i utgangspunktet.

Jeg forstår godt at mennesker som ikke har slike erfaringer selv lett tyr til nedsettende bortforklaringer, og bruker ord som overnaturlig nærmest som et skjellsord. Det er en naturlig konsekvens av at de ikke gjennom personlig erfaring forstår omfanget av hva menneskelig bevissthet faktisk kan omfatte.

Det er absolutt ingenting overnaturlig med disse opplevelsene, men de er derimot høyst reelle og konkrete eksempler på at det finnes deler av naturen eller menneskets bevissthet, som vår vestlige kultur og analytiske vitenskap har ignorert av forskjellige årsaker. Takket være gale syreprester som Timothy Leary, så er seriøs forskning på temaer som dette kraftig tabubelagt, og det er få vitenskapsfolk som tør å begi seg ut på det.

Men det er også heldigvis enkelte forskningsmiljøer som har vasset gjennom byråkratiet for å kunne fortsette med sine kliniske studier, og jeg håper virkelig at jeg lever lenge nok til å se denne typen forskning få den anerkjennelsen den fortjener.