Jeg tror hver enkelt person må prøve å finne sin sannhet om "de store spørsmål", men dersom man ender opp med å trekke praktiske konklusjoner som strider med naturvitenskapen tror jeg man fort beveger seg ut på glattisen. I praksis, altså.

Naturvitenskaplig filosofi handler jo om å finne modeller som beskriver naturen og gir prediksjon og da må man svelge en del kameler i forhold til sanseinntrykk og så videre. Fortolkninger av resultatene blir ofte høyst spekulative og i rollen som vitenskapsmann må man passe på så man ikke blir forutinntatt om hvordan ting faktisk er, med mindre man vil overse ting av samme størrelsesorden som relativitetsteorien.

At jeg er en beinhard realist vet jeg ikke, men jeg er nok nødvendigvis ofte hardere for å være en motpol til folk som er villige godta hva det skal være utifra ren fundering her på forumet. Tråden handler vel uansett ikke om meg som person og hvis man med en gang begynner å anta ting om meg basert på postene så har man falt i kausalitetsfellen. At jeg noen ganger argumenterer for noe betyr ikke at jeg innehar akkurat det synspunktet, men det er ofte en viss mangel på det strengt naturvitenskaplige synspunktet i diskusjoner og da føler jeg at det bør være representert.

Hvis det jeg skriver er i overkant usammenhengende er det fordi jeg nettopp er ferdig med n-te eksamen (det innlegget ved åttetiden i dag ble skrevet like før)