Jeg forstår ikke hvorfor du kaster Bells teorem ut i diskusjonen her; i det minste ikke når dette teoremet jo direkte underminerer den "naturlige tro og tillit" til kausaliteten som Hume forkynner, og som du ser ut til å støtte i siste delen av innlegget ditt. Bells teorem underbygger jo nettopp Humes rasjonelle kausalitets-kritikk ettersom den jo er et fatalt anslag mot lokalitetsprinsippet. Kan du utdype tankegangen din?

Når det gjelder filosofene kontra fysikernes evne til å utgrunne hvordan virkeligheten er "satt sammen", kan man temmelig trygt si at ingen av utøvere innen for noen av de to disiplinene, noen sinne har kommet frem til en teori som korresponderer med noe absolutt virkelig univers. Det er også en vanlig feiltagelse å tro at dagens naturvitenskap sakte, men sikkert konvergerer mot et stadig sannere bilde av "realitetene", slik at vi en gang i framtiden vil ha kommet nærmere sannheten enn vi er i dag.

Både filosofer og fysikere sitter fremdeles "i huler" og tenker seg til hvordan de mener verden egentlig er beskaffen. Det beste eksempelet er vel Einstein som formulerte sin relativitetsteori hjemme i sofaen. Det er nemlig prinsipielt umulig å stige ut av sin egen lille "hule", og betrakte noen absolutt virkelighet fra et ståsted utenfra, noe vi lærer både av filosofenes og fysikernes spekulasjoner. Og det var vel nettopp dette erkjennelsen som fikk den godeste Eistein til å uttale at alle vitenskapelige teorier er "free inventions of the human mind".