For å sitere Anton S. Lavey " Satan is the best friend the church has ever had since it has keept it in buisness all these years" Så sånn sett kan jeg være enig med deg. At kritstendommen og satanismen er to sider av samme sak. Men da kommer vi inn på et annet tema, hvilken type satanisme? en teistisk satanisme, eller en ateistisk satanisme?

Når man snakker om folks behov for syndebukker, så er det faktisk en kristen tradisjon, kristen i den hebraiske forstanden siden det for mange, mange år siden var en årlig skikk blant de forskjellige stammene å velge ut to geiter. Den ene geita tilla de alle sine "synder, og i bunn og grunn nasty ting" som var gjort i løpet av det foregåendes året. Som de de så jagde ut i ørkenen for å la skjebenen/gud avgjøre dens framtid. Mens den andre ble stekt og grillet etter alle kunstens regler..

Så syndebukk behovet stammer så egentlig fra de kristne, og selve symbolet på satanismen, baphometen, har sin opprinnelse fra Tempelriddernes tid, tru det eller ei..

Men hva kom først? Kristendommen, eller satanismen som den er formulert av lavey. Hvis vi tar for oss tanken om at mennesker fra dag en har hatt et behov for å opprettholde livet, og med alt som medfølger en slik tanke. jakte, spise, knulle og så videre og så videre.
Da vil jeg tenke meg at satanismen/selvopprettholdelses driften har vært gjeldene fra dag en. Da kristendommen ( som formulert på møtet i Nikea i 325f.kr.) har vært mest opptatt med å holde folks lyster i sjakk siden de da blir lettere å kontrollere..