Jeg er klar over at hypnagogisk hallusinasjon under søvnparalyse er blitt påstand for alien abduction. Men det fins påstand om at ketamin, et hallusinogen i kategorien dissosiativer, også er en forklaring på alien abductions. I tillegg har du tilfeller der verken søvnparalyse eller hallusinogener er tilfellet, men som inneholder anekdoter om alien abductions likevel. Disse har ofte blitt plassert under psykisk. Likeså fremt fins det new age sekter som tror innstendig på alien abductions som et fenomen. Poenget mitt var å trekke likheter mellom de ulike nevnte disipliner: drøm, rus, psykisk og trosretning, i henhold til anekdoter som fins i de forskjellige disipliner. Hvis innholdet i dette tilfelle er samme som alien abduction, er det interessant å se hvilke likheter som kan trekkes fra de forskjellige tilstandene. Hvilke likheter i andre forhold som mann/kvinn, inne/ute, somatiske/psykiske lidelser, årstidene sommer/høst/vinter/vår etc. ville også vært interessant å sammenligne. Spesielt med tanke på disiplinen tro.

Det rare er at det fins så mange likheter i opplevelser på tvers av disiplin, uavhengig av hverandre og med samme innhold (alien abduction) - til tross for ulike andre forhold (gutt eller jente, hvilke årstid, inne eller ute, somatisk eller psykisk historikk, etc). Det hadde vært spennende om det viste seg at hver enkelttilfelle hadde en og samme fellesnevner i f.eks, hjerneaktivitet eller kjemiske reaksjoner i kroppen, som kunne reproduseres enten i laboratorie eller simuleres med datamaskin. En kunne gjort dybdeundersøkelser på hver enkelt tilstand og kartlagt hvilke som hadde avvik og hvilke som har similaritet. Avvikene kunne blitt klassifisert som udefinert og disse ville stått som de gjenværende mysterium som ikke kan forklares med vitenskapelige metoder. Disse udefinerte kunne i motsetning til "ny hypotese" eller "teori", som begge blir gitt en forklaring - opprinnelig og ny - utgjøre de spesielle tilfellene som åpner for mulighet av besøk fra en annen verden. Hvis en får utelukket psykiske årsaker, rusårsaker og drømmelignende årsaker, står du ikke med mange alternativene for hva den uspesifiserte gruppen kan være. Deretter gjelds det å se om det kommer erfaringer som kan grupperes med samme likheter og forskjeller i denne gruppen i fremtiden, og på den måten sakte men sikkert bygge opp en troverdighet basert på anekdoter. Det var noe slikt jeg hadde i tankene.

At parapsykologi ikke lenger omtaler UFO fenomen, med eller uten aliens, har gått meg hus forbi. En liten rettelse - jeg visste ikke engang at parapsykologi omtalte fenomener med ufo i det hele tatt! Jeg må innrømme at innenfor parapsykologi er ekstrasensorisk persepsjon det feltet som har opptatt meg mest. De andre kategoriene; psykokinese, anormale erfaringer og apparisasjonale fenomener, har jeg nok tittet innom en eller annen gang, men det har ikke festet seg særlig til hukommelsen. I motsetning til ESP anser jeg disse som underholdning hvis jeg kommer over materiale, og er derfor ikke så oppdatert på dette feltet. Mye innen pseudovitenskapen er til og med slik at jeg stiller meg skeptisk over for - tro det eller ei.

De alternative virkelighetene opptar meg litt fordi de er forsøkt tolket via kvantemekanismen og er svært omdiskutert. Vet ikke helt om det er min egen tro på alternative virkeligheter eller rett og slett bare at fenomenet er omdiskutert som trekker meg, men jeg har selv noen erfaringer som frister til å tenke i slike baner. Alternative virkelighet ser jeg også på som en mulighet i henhold til min egen teori om at sinnet og kroppen befinner seg på to forskjellige plan, men oppleves som ett. Til sammenligning kan jeg bruke romtiden, som er rommet og tiden i ett - i dag allment anerkjent takket være Einsteins generelle relativitetsteori. Hvis vi kunne splittet rommet og tiden i hver sin dimensjon, ville vi klart det samme med sinnet og kroppen også. Jeg tror sinnet befinner seg i en grensetilstand mellom de alternative virkelighetene, og til sammenligning benytter jeg meg av loven for energi. Energi kan ikke skapes eller ta slutt, bare gå over i andre energiformer.

Hvis sinnet er energi i denne sammenheng, så kan ikke sinnet skapes eller ta slutt, bare gå over i andre tilstander. Spørsmålet blir selvsagt: Hvilken tilstand går sinnet inn i når vi dør, hvis den på lik linje med energi alltid eksisterer? Og hvordan kan et foster ha et sinn siden den alltid har eksistert og ikke blir skapt. Jeg tror sinnet spontant er der i det fosteret blir til. Sinnet overføres via gener fra foreldrene og på lik linje som da universet ble til, og romtiden ekspanderte med universet, så blir sinnet arvet og sammen med kroppen ekspanderer den i takt med den nyfødte. Dette ble off-topic og jeg fortsetter ikke mer med denne spekulasjonen, men vil bare si at denne påstanden først og fremst møter motstand i dette med arv av sinn, hvilke i avvises blankt i dagens psykologi. En arver gener men ikke sinn, allikevel har jeg latt den detaljen stå til jeg finner på en bedre løsning som er kompatibelt med dagens psykologi.

Jeg forstår at det er mange tilhengere av det vitenskapelige som ergrer seg over Chikara's forsøk på å forene spekulativ påstand med vitenskap, men jeg personlig oppfatter det som noe positivt. Det at det er blitt gjort forsøk på å understøtte teoriene sine med noe vitenskapelig, selvom det er tilfeldig plukket ut fra hvilket tema som passer inn i teorien, så er det allikevel et forsøk. Og via slike forsøk får man jo innspill om tankene som blir gjort er gærne eller ikke, det er ikke alltid lett å tenke frem slike konklusjoner selv. Men kan hende Chikara, for ikke å snakke om meg selv, lager ris til egen bak ved å plassere våre tanker inn under dette underforumet her - jeg ser den risikoen ganske tydelig faktisk. Men syns at han fortjener ros for å ha prøvd, det er min mening! Vitenskapelig eller ei..

Kanskje en støtte til Chikaras påstander?