Multiverse[1]
Modal Realism[2]
Simulated Reality[3]
Metafysikk[4]

Cirka i den rekkefølgen lenkene er oppsatt i, går det også an å lese vitenskapen. Det tar for seg spørsmål om flerdimensjonelle verden med forklaring i kvantemekanismen[1], alternative verden med forklaring i filosofien[2], paranormalitet med forklaring i teknologien[3] og det grunnleggende spørsmål referert til metafysikken, en adskilt vitenskap fra filosofien[4].

For de som ikke kan engelsk:
[1] Oversettelsen er på svensk og mye kortere enn originalen.
[2] Ikke en fullgod erstatning for 'modal realism'. Lite avsnitt om alternative verdener av Leibniz.
[3] Ikke en fullgod erstatning for 'simulated reality' men holder seg i samme bane.
[4] Alternativ lesing til 'metafysikk' lenken, som er på norsk

Personlig er jeg for filosofisk tenkning bak begrepet virkelighet, og alternative forklaringer på fenomener i den paranormale eller parapsykologiske kategorien. Jeg har selv erfart opplevelser som er av en slik natur at det automatisk vekker opp eksistensielle spørsmål og alternative forklaringer på virkeligheten. Det har derfor vært gledelig å gjenfinne visse deler av ens egen teori eller hypotese gjenfortalt i filosofien og i vitenskapen, om ikke identisk så forklarende nok, og på den måten har en følt det som å ikke være alene med akkurat slike tanker. Men disse teoriene er ofte møtt med sterk motstand og skepsis som vanskelig lar seg motargumentere, og særlig hvis bakgrunn på anekdoter blir forkastet umiddelbart.

Syns det er tøft av Chikara å stå frem med sin teori, i tillegg bruke tid og arbeid på å understøtte teorien, ikke bare basert på anekdoter, men også under vitenskapelige disipliner. Kan hende det var noe inkonguerens i detaljene, det vil si at det ikke var sammenheng mellom detaljer beskrevet og detaljer som er, men det bunner i grunn på en alternativ forklaring på hva som er virkelighet og på fenomener som hittil ikke er fullstendig avfeid av vitenskapen ennå - selvom disiplinene lever i det ytterste av det vitenskapelige, så som parapsykologi som forsøker å bevise pseudovitenskapelig disiplin og paranormal aktivitet som spenner seg fra anekdoter fortalt til vitenskapens representanter og innordnet i grupper eller kategorier.

At de samme kategoriene viser similaritet i forskjellige materialer, som for eksempel pasientintervju med forsøkspersoner innenfor endret bevissthetstilstander (altered state of counscieness) og psykotiske intervju via pasient til behandler, til ulike anekdotiske fortellinger innad kultur eller sjamanistisk praksis er veldig merkverdig, siden det i stor grad baserer seg på ulike grener i de vitenskapelige disipliner. Svaret er kanskje det Chikara skal frem til, å lete mellom forskjellige vitenskaper for å finne en metode som kan til syvende og sist aksepteres som sannsynlighet, eller vitenskapelig teori, aka bevis på folkemunne.

Det er ganske sikkert at dagens vitenskapelige metoder innebærer begrensninger som ofte kan virke vanskelig å overkomme hvis aldri anekdoter kan tillegges en liten verdi som kan utprøves. Dette kan være anekdoter med similaritet som nevnt, men det kan sikkert være anekdoter som en mener å ha funnet forklaring på per dags dato. En vitenskapelig metode for å finne forklaringen bør bestå av sannsynlig og ikke sannsynlig som endepunktene, men inneholde såpass mange nyanser at den tar til følge kondisjoner som ligger til bakgrunn for similariteten.

Som for eksempel similariteten mellom en drøm og en alien abduction, med similaritet mellom en psykose og intoksikasjon med et psykotomimetika, si for eksempel ketamin. Forskjeller og likheter veies + og -, i en skala fra 0 - og oppover, der 0 definitivt beskriver usannsynlighet og siste tall beskriver sannsynlighet. Svaret måles opp mot a)teorien, b)forklaringen c)ny hypotese eller d)udefinert. Andre faktor kan blant annet være miljø og omgivelser, bakgrunn på personer, forløp til opplevelse, opplevelse i etterkant, i by eller villmark, etc.

Det gjelds her å samle på similariteten eller gruppere disse under riktig kategori også, dvs. at hvis det er to anekdoter som veies opp mot hverandre, men andre faktor ser ut til å stemme under andre anekdoter med ulik innhold, så føres disse faktorene på den kategorien som er best beskrivende, selvom det betyr at anekdotens andre faktorer blir sammenlignet med en annen anekdote enn den som ble sammenlignet for innhold. På den måten kan det kanskje dukke opp et mønster som er tidligere oversett. Skudd i blinde, men et forslag dog.

Teorien er f.eks. chikaras teori, forklaringen er via analyse av anekdotenes similaritet og andre faktor ved anekdotene jeg ikke kommer på, bestemt ut fra dagens vitenskap. Ny hypotese er en alternativ hypotese til både teorien og forklaringen, som bunner på likhetene eller similariteten mellom anekdoter eller andre forhold. Udefinert betyr at forholdet ikke er endret, det vil si at chikaras teori vil blant tilhengere fortsatt være sann, mens blant skeptikere vil den stå som usann.

Dette med udefinert er at det fins ikke sammenligninger som gav noen plausibel forklaring eller at dens similaritet var så lik eller identisk at den kunne kategoriseres. Dette var bare et forslag til å imøtekomme slike teorier og materialene som underbygger disse teoriene på en måte, om det i det hele tatt bør vitenskapelig anerkjennes vet jeg da søren - men jeg har mine tvil.

Uansett lar jeg det stå til noen smartere og med mer peil på hva vitenskapelige metoder handler om designe en modell for slik alternativ vitenskapelig metode som inkluderer visse anekdoter som faller under visse kriterier. Kanskje det blir en teori som kan aksepteres vitenskapelig ut av disse anekdotene tilslutt?