Men hvor mye gjoer dere egentlig for aa forberdre deres egne liv? Har da hoert nok stonere bable om hvor fint det hadde vaert aa starta sitt eget samfunn ute i skogen, men det finnes vel fortsatt faa slike plasser..

Har jobba paa en gaard i Palestina naa i det siste, der de driver aa proever fram forskjellige maater aa drive landbruk paa grunn av vannmangelen og slikt (Israel har kontrollen paa 85% av vannressursene paa vestbredden, og stort sett alt gaar til ett ganske folketomt omraadet der det stort sett er settlere som driver svaere gaarder og blir rike paa det)

Gaarden er ellers anarkistisk drevet, og folk gjoer det de foeler for det, naar de foeler for det.. Man fikk veldig fort en ansvarfoelelse for det som maatte gjoeres, og naar jeg hadde jobba skikkelig hardt en dag, kunne jeg sove litt ekstra dagen etter, fordi jeg visste at de andre uansett var der aa jobba. Om de ikke satt aa spilte gitar eller lekte med kattene da. Man kunne gjoere det ogsaa om man ville, og arbeidet ble faktiskt stort sett ferdig i tide.

Naa for tiden jobber jeg med en mere direkte-aksjonsgruppe der blandt annet bor hjemme hos en familie som er blitt trua med utkastelse fordi settlere vil ha huset. Om politiet kommer skal vi lenke oss til doerene og saant, ikke fordi vi tror vi kan stoppe dem, men fordi vi vil slakke ned prosessen til media kommer..
En gansk vanlig ting i gamlebyen og i oest-jerusalem. For aa ikke snakke om hva som foregaar i blandt annet Hebron.

Uansett, jeg har tatt livet i mine egne hender, og gaar mine egne veier.
Men ingen skal faa meg til aa snakke dritt om de som velger aa ha 8-4 jobb og see paa paradise hotel eller hva det heter paa kvelden etter at de har lagt ungene. Det er tross alt mye mere behagelig, og er man fornoeyd med det, saa for all del lev det livet.
Jeg trenger fortsatt noen som kan levere posten min naar jeg er hjemme i norge..