Når gikk global oppvarming i glemmeboken? PR-strømmen er jevn og trutt den. Min personlige frykt er at folk fort blir overeksponert for retorikken og faktaene og til slutt resignerer seg med at det er noe som ikke angår dem. Kombinert med de småreligiøse trekkene til denne aksjonen er jeg redd at mer enn ett individ der ute begynner å se seg lei på bevegelsen. Bare det at global oppvarming har sin andel kjendiser er et tankekors.

Hvis det er en rent symbolsk aksjon er retorikken svært viktig, for det blir den som utformer hele det meningsbærende uttrykket bak aksjonen. At du ikke synes det er problematisk at menneskene som tydeligvis håndterer så mye makt ikke vet å holde seg for gode til å demonisere alle som ikke spiller etter deres pipe får være ditt problem.

Jeg er villig til å vedde en nyre på at en spørreundersøkelse av typen "hva går global oppvarming ut på" ville avslørt at kunnskapsnivået ikke var endret. En spørreundersøkelse av typen "Er mindre belysning et godt tiltak mot global oppvarming" ville, optimistisk sett, ikke ha ført til at færre svarte ja.

Det er morsomt at du gang på gang påstår at folk ikke har forstått symbolikken som om det er ensbetydende med at folk ikke har svelget den.

Jeg forstår selvsagt argumentene dine om synergieffekt, det er forøvrig ærlig talt ikke en korrekt bruk av ordet siden synergieffekt handler om to separate entiteter som hver for seg handler etter sine beste interesser. Det du tenker på er ringvirkninger... Og jeg forstår tankegangen så inderlig godt, jeg skulle gjerne ønske at det var slik at engasjement førte til vilje hos politikerene, men jeg gjentar mitt synspunkt om at dette neppe vil føre til noe annet enn mer høytflyvende retorikk. At du ikke er enig i dette er selvsagt greit, men jeg synes det blir lettere bestant å anta at folk ikke forstår hensikten. Flisespikkinga rundt det at man ikke sparer stort på dette her er symptomatisk på at folk ikke er fullt så dumme som enkelte i miljøbevegelsen kanskje hadde foretrukket: De stiller jo kritiske spørsmål rundt noe som ligner fælt på et luftslott.

Og forresten, apropos symbolikk, så synes jeg det er litt rart at vi skal skru lampene av hvis det først var slik at en eventuell besparingskonnotasjon var irrelevant: Å slukke lyset er gjerne ensbetydende med å miste håpet eller livsgnisten - eller direkte teknologifiendtlig, hvis man våger å assosiere selv.

Det må du gjerne tro!

Industrialiseringen ses på som hovedårsaken til global oppvarming. Konsumentkulturen steg opp fra ingenting sf.a forbedrede levevilkår. Du kjenner sikker historien, for det var i bunn og grunn et samfunn som satte menneskene først helt kompromissløst som fikk oss i denne knipa. Påstanden var uansett et forsøk på å spille litt på din uvørne bruk av ordet misantrop om mennesker som er mindre idealistiske enn deg selv: Jeg mener at man fort kan trekke den konklusjonen at folk gjennomførte lysaksjonen utelukkende for eget selvbildes skyld.

Du henfaller for lett til å kalle folk misantroper. Enten forstår du ikke omfanget av ordet eller så har du virkelig skapt deg et fiendebilde av meg. Deg om det - menneskesynet mitt er ikke verre enn at jeg tror at aksjoner bør utformes med en viss bakkekontakt for å ha noen virkning. Jeg undervurderer heller ikke menneskers evne til å skjære gjennom til sakens kjerne og jeg vet personlig at de fleste som faktisk har en bakgrunn fra naturvitenskapen tar aybaras posisjon.

Det er også noe ubehagelig over konseptet med å skru av lysene. Selvsagt er symboleffekten av lys som er slukket viktig, siden det viser oppslutningen, men det lar også folk, forutsatt tilstrekkelig oppslutning, føle seg bedre enn naboen som ikke skrur av lampene. "Jasså ja, der har vi en som ikke stemmer på jorda!"

Det er nettopp det vi ikke har: Vi tror at ting ikke kommer til å ordne seg til slutt, uavhengig av om folk blinker litt med lampa si eller ikke. Det trengs store investeringer i teknologi og praktiske tiltak, særlig for industrien. Jeg frykter at politikerene kan bruke denne typen arrangementer til å vri oppmerksomheten vekk fra tiltakene i industrien. En av kampanjene på britisk tv gikk ut på at folk skulle spare strøm ved å ikke la varmtvannet renne... Det blir, i mine øyne, en ren avledningsmanøver. Global oppvarming handler ikke om enkeltpersoners liv på den måten som arrangementet gir inntrykk av.

Det vi trenger er mennesker som stiller seg bak konkrete, praktisk gjennomførbare forslag og legger politisk press der. I stedet får vi arrangementer av denne typen, hvor alle som deltar gir en halvveisgyldig blankofullmakt til organisasjonen som lar dem si akkurat hva de vil på deres vilkår.

Et problem vitenskapsmennene som snakker om global oppvarming møter i stor grad er motstanden mot "bevegelsen" som fremmer absolutte, dramatiske synspunkter alá Al Gore. Dette forsterker posisjonen til skeptikere, for det er lettere å avvise noen som snakker i absolutte, bibelske termer enn noen som tilnærmer seg situasjonen med en viss rasjonalitet.

Global oppvarming bør ikke bli en religion, det bør følge vitenskapens regler for gjennomsyn og revurdering!