har grublet en stund på denne tråden, og har simplifisert alt ned til det enkle at:

jeg vil ha det godt med meg selv.
ikke i form av status eller penger, men i form av det å hjelpe andre.

det er nok tidenes største klisjè, men det får så være..
jeg får det virkelig godt inni meg, om jeg virkelig føler at jeg nettopp har hjulpet noen betraktelig.

"idag har jeg gjort livet litt hyggeligere, litt lettere, litt bedre.. for en annen person.. enten jeg liker personen eller ei."

jeg holder på å lese det nye testamentet, og matteus evangeliene påvirket meg mer enn jeg trodde de kom til å gjøre.

"...Sett dere ikke imot den som gjør ondt imot dere.
Hvis du blir slått på det ene kinnet, så vend også det andre til.
Om din skjorte blir tatt fra deg, så gi fra deg kappen også..."

dette er ingen "aha" opplevelse jeg først har kommet på i det siste, som et nytt band noen liker, men mer at ting i den siste tiden har vært såpass vanskelig at jeg har måttet ty til "ekstraordinære" midler for, nettopp det, å ha det bra med meg selv.

selvpine, enten fysisk eller psykisk, gagner ingen, og er ingenting å være stolt av.

jeg har valgt å realisere flere kunst-prosjekt der jeg skal reise til jordens kanter og dokumentere mennesker..
dokumentere at "vår virkelighet" ikke nødvendigvis er "virkeligheten", men bare en av flere, og at vi kan lære av hverandre.

kort fortalt.

hvem vet, kanskje jeg kan inspirere noen til å gjøre det samme.