Det er mulig jeg bare gjør meg selv en bjørnetjeneste, for jeg håper at diverse problemer vil ordne seg selv med tiden. Det er både lett og vanskelig å tenke rasjonelt når man er deprimert. I mitt tilfelle vet jeg hva jeg burde gjøre, men gjør motsatt. Personlig vil jeg tro tankegangen min er destruktiv, og det har jeg tatt opp med psykologene uten å få så mye fornuftig i retur. Jeg ønsker vel bare litt "fri" fra stress og livet, hence hvorfor rus er med i bildet. Kanskje jeg rett og slett ikke er klar for å bli voksen? "Gi opp" er noe de fleste tankene involverer. Alt er vel tilrettelagt men "drivreima" klarer ikke presset. Livet er nå som en endeløs og håpløs virvel. Negativ tankegang fører vel ikke med seg noe godt det heller.

-Tbird