Bombing ble ikke vedtatt på høyt politisk plan. Kanskje Nagasaki og Hiroshima, men de fleste bombetokt under krigen ble planlagt av det som ville tilsvare en litt surmaget, underbetalt kommunal mellomleder. Altså en sinnsyk avstand mellom mål og mening.

Man har jo mange fine eksempler fra Norge. Horten i Vestfold, hvor de allierte bombet marinebasen som huset et par torpedoer og en haug med norske industriarbeidere. Bergen i 1944 eller noe hvor de bombet en barneskole (de siktet egentlig på en ubåtinstallsjon et stykke unna, betent tema hvor de foreldre som hadde kontakter med motstandsbevegelse tok barna ut av skolen...) og ikke minst Vallø utenfor Tønsberg i 1945. Amerikanske og britiske fly bombet et dokumentert tomt oljeraffineri, traff 1 tank (fremdeles tom) og dro med seg et tett befolket boligstrøk i samme slengen.

Uansett, det er det samme som i alle konflikter, krig er institusjonalisert med alt det innebærer av "kommunale" beslutninger. Det er langt mellom avgjørelser og de som får smake konsekvensene. Etikken i denne sammenhengen blir redusert til en eller annen paragraf som sier at ingen kan klandres for at barn brenner opp. Er ikke lett å se hvem du treffer med en bombe sluppet fra fly...