KP til Vasall for flott første innlegg!

Det å se klart uten å bruke de to, fysiske øynene, blir av yogier betraktet som en sideeffekt av yogatreningen, en såkalt siddhi, noe man ikke skal hefte seg ved idet formålet ved treningen ikke er å oppøve spesielle egenskaper, men å bygge ned sitt ego slik at man får kontakt med sitt høyere selv, sjelen, lokalisert til pinealkjertelen, og dernest allsjelen, Gud (hinduistisk: Brahman) lokalisert til kronechakra. Siddhier av ulike slag, eksempelvis se uten å bruke øynene, levitere, være to steder på samme tid, gjøre seg usynlig osv., blir regnet som hindringer på veien mot realisering av det høyere selv idet disse kan få den spirituelle aspiranten til å betrakte seg selv som viderekommen, særlig flink osv., altså det motsatte av å bygge ned sitt ego.

Som begynnerlitteratur innen emnet kan jeg anbefale tre selvbiografier:

1. Paramahansa Yogananda: Autobiography of a Yogi (også på dansk: En yogis selvbiografi)
2. Gopi Krishna: Living with Kundalini
3. Swami Rama: Living with the Himalayan Masters

For den som ønsker en teknisk redegjøring for prosessen, vil nok klassiskerne være ”The Serpent Power” av Arthur Avalon (Sir John Woodroffe), videre Patanjalis ”Yoga Sutras” og til slutt det mer generelle, hinuistiske skriftet ”Bhagavadgita”. Det er imidlertid et spørsmål om hva en uten tilstrekkelig egenerfaring innen den gren av yoga som dreier seg om energimanipulering og -kontroll vil få ut av disse tre siste bøkene.