Min oppvekst var basert på Kristendommen. Hele slekten min både på mor og far sin side er troende, og enkelte av dem er dypt troende.

Der jeg vokste opp var så og si alle nordmenn kristne.
"Gud vet alt og Gud skapte alt. Han er lyset og sannheten."
Etter å ha gått flere år i en kristen privatskole, så har jeg lært én ting av de menneskene som var kristne, og det var at Jesus er kjempekult, og alt skal være et kjempestort show. "Er du ikke kristen, er du ikke kul.", "Jeg er kristen og jeg kommer til himmelen!"

Hyklere.

For min del så merker jeg at flere og flere folk blir kristne på grunn av felleskapet og på grunn av den sosiale omgangen. Flesteparten av de menneskene jeg var rundt mente at de var kristne, men Bibelen hadde de nesten ikke rørt. De vet ingen ting om innholdet bortsett fra det de har blitt fortalt på kristne treff og evt. i kirken, der hvor 99% av dem aldri var.

"Jeg er kristen!", nei, du er en hykler.

Basert på hva jeg har sett, opplevd og hørt, så virker det for meg at Kristendommen er totalt oppspinn.

Bibelen er skrevet av mennesker, og ofte er det gjentagelser som ikke stemmer med det som er blitt skrevet før. (Orker ikke å lete opp kilder)

Jesus er Messias, men direkte ord fra hans munn forekommer svært svært skjeldent i løpet av flere hundre sider.

Og det store spørsmålet fra min side er:
Hvorfor dukket Jesus opp for 2000 år siden, men ikke nå, nå som folk trenger han mest?

Jeg har prøvd flere ganger å få kontakt med denne såkalte Guden. Jeg satte av en hel uke bare for meg selv, der jeg bare tok pauser for å drikke vann og spise mat. Ingen menneskelig kontakt. Jeg leste litt i Bibelen og ba til Gud, men sannelig, ingen svar.

I dag står jeg fast med at jeg er en realist. Jeg klarer ikke å sette meg inn i hvordan kristne tenker og mener om ting, fordi de gir absolutt null mening for meg.
Ofte når jeg går inn i diskusjoner med kristne klarer de ikke å argumentere for seg. Gud skapte alt, Gud vet alt, og det er det de vet. Det er det de har lært og viker ikke fra det.

Jeg tror at alt skjer av en grunn. Hva den grunnen er, det vet jeg ikke, men jeg kan ihvertfall si fra mitt ståsted, én ting: Det er ikke Gud.

------

Vil gjerne komme med et sitat som får en til å gruble:

David Hume