Vel, jeg har nesten røyka regelmessig i 1,5 år nå, med uregelmessige pauser. nå begynner det å bli en stund siden jeg røyka, og da mener jeg en time, og jeg merker kjedsomheten sniker seg innpå meg, jeg merker tankene begynner å gå "må skaffe, må skaffe, må skaffe". Jeg har faktisk kommet til det punktet hvor jeg sliter sosialt uten røykings, jeg blir passiv og får nærmest angst, men har jeg røyka er jeg skikkelig sosial og kan faktisk planlegge en ok dag, uten? jeg sitter hjemme å kjeder meg..

Jeg sliter rett og slett med å ta initiativ til noe uten at jeg er fjern. Får jeg ikke skaffa, så er dagen ødelagt. Nå, jeg vet det var ikke sånn når jeg røyka uregelemessig, dop har blitt drivstoff for meg, rett og slett. Til og med sex er nedtur uten at jeg er fjern, ALT blir care.
Jeg kjenner masse folk, men de som er nykter kan jeg telle på en hånd, og det er fordi de nevnte personene måtte slutte av diverse årsaker..

Jeg har en våt drøm om å slutte, om å ha en fet hverdag uten å røyke, men det går ikke. Dårlig viljestyrke? Ja, jeg kan huske at jeg tok en måneds pause, jeg begynte å henge med noen normale folk, men vi hadde ikke de samme interessene, det ble kjedelig rett og slett. Den største feilen jeg gjorde var å begynne med daglig røyking, men er vanskelig å styre unna når folk ringer og inviterer deg på paffings, og alle du kjenner har alltid/er alltid fuck'd, og normale folk er så nedtur for deg at du helst sitter hjemme alene og kanskje ber dama komme til deg pga kjedsomhet.

Neh, jeg skal ut å skaffe.