Tenkte jeg skulle slenge inn mine erfaringer med hasj. Kansje fortelle litt om meg selv som person. Tar det ikke så grundig, men i korte trekk er det en serie med uheldige situasjoner og opplevelser som har gjort meg til en veldig fiendlig, paranoid og redd person. Jeg føler mange ganger at personligheten min splitter seg opp i to deler. Som om jeg er i en konstant kamp med meg selv, hvor paranoiaen og angsten prøver å overvelde mine gode sider og undertrykke de. Jeg har også en lei tendens til å overanalysere situasjoner og følelser. Og ta de fullstendig ut av proposjoner hvor jeg skaper en truende stemning som ikke har grunnlag i virkeligheten. Alt dette blir jævelig stress etterhvert og har preget meg i mange år.

Jeg ble introdusert til hasj av en gammel kompis jeg har kjent lenge og stoler på. Han er en typisk stoner som er glad i å ta det med ro. Så vidt jeg vet gjør han ikke så mye mer ut av rusmidlet enn å kose seg. Jeg derimot, fikk en total venning i livet mitt. Den første forskjellen var at nervene mine roet seg ned, og jeg fikk en følelse av balanse i mitt sinn og fysiske legeme. Jeg ble dratt opp av fortet som hadde blitt konstruert rundt meg, og fikk en gylden mulighet å observere meg selv. Jeg hadde virkelig ingen aning at det hadde gått så langt. Det var bare et skall igjen uten noen livnærende følelser og sjel. Jeg var kapslet inn i brennende hat svart som tjære.

Hintet ble tatt og begynte min ferd. Hasj fungerer som sjeleterapi for meg. Jeg har blitt en mye mer mild skapning som har lært å sette pris på seg selv og de fine personene rundt ham. Perspektivet jeg har på verden, menneskets psyke og meg selv har utvidet seg dramatisk. Og en utdypende forståelse har manifestert seg i mitt hjerte. Jeg har lært meg å elske.

Helt bra er jeg ikke blitt ennå, det hender at jeg flyter vekk i negativt tankespinn. Men nå er det enklere å komme opp igjen. Det blir heller ikke et misbruk fordi etterhvert som jeg har innsett hvor tullete jeg har vært har jeg forandret personligheten min, også i nykter tilstand. Hasj var en gave, et håp som, i siste liten, har dratt meg opp fra gryta.

Dette ble litt personlig, men det føles bra å få skrevet det "ned på papir" og få delt erfaringene med resten av dere. Kansje det kan være til hjelp for noen.