Pokker, jeg glemte jo Klovner i Kamp. De må med på lista mi. Som en over nevner er Schwiin og Bjølsen Hospital absolutt verdt en lytt.

Gatas Parlament er helt greit, men for min del blir det litt vel politisk. Kan skrive under på mye av det de ytrer, men hvor godt innholdet egner seg som musikk - i mine ører - er diskutabelt.

Jeg forstår jo deres ønske om å få det de mener ut til denne målgruppen, og det lar seg nok ikke gjøre ved å skrive ei bok el. da publikumet gjerne ville vært et annet. Det kan også synes som om store deler av denne målgruppen kunne ha hatt veldig godt av å høre litt etter på hva de rapper om, men for meg så er dette stort sett gammalt nytt, og gir meg tanker/assosiasjoner i en helt annen retning enn hva jeg personlig ønsker å oppnå når jeg lytter til musikk.


Skal nevnes at jeg hører lite på ny hiphop for tiden. Dette pga de nevnte tanker og assosiasjoner musikken gir meg. Det blir alt for mye klaging, syting. Det hjelper ikke hvis man har det vond. Se på de afrikanske slavene, og deres spirituals. Det er måten å lage musikk på, se det positive i alt det som er forjævlig. Jo mer du klager jo værre blir det. Og folk i den vestlige verden nå til dags har ikke mye å klage over om man ser litt tilbake i tid.

Det går faktisk an å lage sanger om triste, urettferdige, kjipe greier, som gir deg energi til å takle det, istedet for å dra deg lenger ned i søla.

Vet ikke om jeg orker å begynne på dette gÆnKsta gÆnKsta greiene engang. Men det må iallefall sies at det strider totalt imot hva hiphop representerer for meg. Greit jeg likte/liker NWA og liker tidvis også endel annet som kan defineres som "gangsterrap". Forskjellen for meg ligger i om det er ekte følelser/frustrasjon personen utrykker (uten å prøve å overbevise om at h*n faktisk går rundt å skyter folk daglig, for å virke kul), eller om han prøver å vise skape et (falskt) bilde av hvor tøff, rik, kul, crazy, don'tgiveafuck osvosv h*n er in real life.

Grunnen til at jeg har så mye imot denne siste typen rap, er hvordan den påvirker unge mennesker på en negativ måte. Jeg selv forstår at dette bare er skvip for å prøve å hevde seg, og at man kan bounce til den musikken på klubben (hvis man driver med sånnt) uten å tro på det dem proklamerer, men det er helt tydelig at mange unge (kanskje noen voksne også) tolker dette ordrett og prøver å leve som de tror idolene deres holder på.

Det skal nevnes at mange helt sikkert tolker den første typen gangstarap jeg nevner, på samme direkte måte som den siste, men denne musikken mener jeg er såpass god, og har såppass mye å gi til dem som forstår den at det har sitt livs rett.

Detta blei "litt" lenger enn planlagt, og egentlig ganske OT etterhvert. Men jeg har nå skrivi det så here goes nothing. Det handler da hvertfall om Hiphop, om ikke spesifikt norsk.