Da Tyskland invaderte Norge 9. april, 1940, ble Quisling den første noensinne som kunngjorde et kuppforsøk ved hjelp av radio. Quisling begrunnet maktovertakelsen med at regjeringen Nygaardsvold hadde vist tafatt holdning overfor vestmaktene, reagert på det tyske tilbudet om hjelp med væpnet motstand, og nå var på flukt og trådt tilbake. Deretter fulgte navnene på medlemmene i Vidkun Quislings 1. regjering. Videre oppfordret han de norske soldatene til å legge ned våpnene og erklærte at enhver motstand mot den tyske intervensjonen «ikke bare er nytteløs, men direkte ensbetydende med kriminell ødeleggelse av liv og eiendom».

Etter krigen ble Quisling dømt for krigsforræderi, ulovlig forsøk på å bringe Norge under fremmed kontroll, bistand til fienden i krigstid, ulovlig endring av Grunnloven, medvirkning til drap, for deportasjonen av jødene, henrettelsene av Gunnar Eilifsen og Viggo Hansteen, og for å ha nektet å benåde de fjorten fangene som norske nazimyndigheter lot skyte som represalie etter drapet på statspolitisjef Karl Marthinsen.