Artist: Yes
Album: Relayer
Sjanger: Progressive / Symphonic Rock
År: 1974

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/9/92/Relayer_front_cover.jpg


1. the Gates of Delirium - 22:00
2. Sound Chaser - 09:31
3. To Be Over - 09:22
4. Soon (Single Edit)
5. Sound Chaser (Single Edit)
6. the Gates of Delirium (Studio Run Through)

Velkommen tilbake til prog rockens lysende høytid, nemlig 70-tallet.
Yes er et ubeskrivelig band som har eksistert siden slutten av 60-tallet; det eneste
band medlemmet som alltid har vært der, er bassist Chris Squire. (Og for en bassist!)
På denne plata spiller Steve Howe diverse strengeinstrumenter - hovedsakelig gitar - og korer, Chris Squire spiller bass og korer, Jon Anderson har lead vocals, Alan White spiller trommer og Patrick Moraz spiller keyboards.
Relayer skiller seg ut ved at den har et veldig klart jazz-element, spesielt på "Sound Chaser". I tillegg har bandet tatt i bruk ukonvensjonelle slagverks "instrumenter" - mao brukte bildeler (kan høre et stativ falle ned på "the Gates of Delirium".) Gitarene er bråkete og innmari digge. Det rister innvendig, og det høres ut som om bandet er fra en helt annen dimensjon.

"the Gates of Delirium" begynner med chilla klimpring på diverse instrumenter som minner om turer på danskebåten. De går igjennom flere temaer som viser til det som kommer senere.
Dette er ei lang, kraftig sang. Ord kan virkelig ikke beskrive den.

"Sound Chaser" begynner med merkelige synther som nesten kjemper mot trommene, med bass som er helt på tura. Etter ca 1 minutt kommer vokalene inn med frenetiske trommer og gærne instrumenter.
Det blir bare bedre og bedre etter hvert med flere deler i blant annet 5/4 og 6/8dels takter.

"To Be Over" er den myke låta på albumet som er perfekt å chille til etter de to foregående sangene.
Den består stort sett av slide-gitar, synth, sitar og vokaler. Veldig rolig, og med mye koring.