Ved å tillegge ondskap deskriptive former som kvalitativ og kvantitativ vil en i første omgang tydeliggjøre for andre et av flere skiller vi ilegger det kontradiktoriske velbefinnende.
Det subjektive velbefinnende er kompatibel med det velbefinnende, men ikke utelukkende ekslusivt for subjektet.
Kan en derimot hevde at det det subjektive illebefinnende er eksklusivt for subjektet?
Fysiologiske betingelser forsikrer oss f.eks ved hjelp av en knappenål å innse at det subjektive illebefinnende rent faktisk er eksklusivt for subjektet, da ingen andre med forstand bryter ut i et au over knappenålens møte med ens nerver.. Dog går argumentet på snørra om en opprettholder troen på den uavlatelige bevissthet. Stadigheten til de ustanselig kategorisende bevisstheter gir ikke nok grunnlag til å kalle noe ensbetydende godt eller ondt utifra vår urokkelige tilknytning til andre bevisstheter.
Dette da selvet er for seg selv bare ved å være for andre, og selvet er for den andre bare ved å være for seg selv.