Jeg er lykkelig. Har ikke stort å klage på, selvfølgelig finner man alltid noe å klage på, men ikke noe som er livsviktig for min velvære. Ok, så er kansje dusjen tett, og vifta på badet bråker, jeg fikk aldri tatt eksamen på videregående og helsa mi er inteteksisterende, samt at jeg har en katt som må kastreres og skulle gjerne hatt meg energi til å være med familie og venner - men ulykkelig? Nei! Bare lettere missfornøyd med visse aspekter av livet mitt.

Men senere i år så blir jeg forhåpentligvis rik - ikke rik-rik, men så rik at jeg kanskje har en tusenlapp eller to tilovers i måneden til å bruke på totalt useriøse ting.
Så, da vil jeg altså ha:
Familie, kjærlighet, økonomi og fritid, selv om jeg da mangler halvparten av punkt 5. - helse.
Med andre ord så bør jeg altså ikke ta utdanningen min da, for da mister jeg kjæresten, blir uvenner med familien, får dårlig økonomi eller mister all interesse for friditsaktivitetene mine.
- Nei, heldigvis er ikke livet slik at man kan sette det i en standard!

Ikke lykke heller, men det var godt skrevet, hyys! For det er jo forsåvidt mye sannhet i det!

Du fikk meg forresten til å tenke på Maslows pyramide. En genial pyramide laget av en genial hjerne!
http://www.duperrin.com/wp-content/u...w_pyramide.gif
(klarte ikke å finne en på engelsk/norsk, heller ikke en med forklaring - but you get the idea)