Jeg vil først og fremst påpeke at jeg har et positivt syn på abort sålenge det foreligger innenfor gitte rammer. Videre merker jeg meg at temperaturen i denne diskusjonen her er blitt temmelig høy, og egentlig har jeg ingenting imot det. Så grunnen til at jeg skriver dette her må være fordi jeg kjeder meg.

Når det trekkes fram leveregler fra kristen hold vil jeg bare påpeke at folk ikke må falle i fellen og dra alle over en kam. Selv er jeg for naturvitenskapen, men kan allikevel ikke avfeie det faktum at folk har forskjellige livssyn på kloden vår. Og til de kristnes forsvar vil jeg bare opplyse om at abort-debatten er en komplisert moralsk spørsmål som vekker forskjellige tolkninger av når et liv er påbegynt - dermed er det også belyst.

Videre vil jeg poengtere at det finnes ulike religioner som også binder seg ved leveregler i sin tro, deriblant kan en dra sammenligning med kristendom og buddhisme. Forskjellene her ligger i denne debatten om selve trosretningen, derav kristne følger bibelens leveregler eller de 10 bud som det også kalles, mens buddhistene har fem bud som anses som deres leveregler.

De fem levereglene kort oppsummert er: Avstå fra å drepe; avstå fra å stjele; avstå fra uansvarlig seksuell omgang; avstå fra løgn og avstå fra å drikke alkohol. Videre er det flere faktorer som ligger til grunne for betydningen av disse levereglene som utgjør trosretningens budskap, men de går vi ikke inn på nå.

Det som derimot er et faktum, er at buddhismen på lik linje med kristendommen i sin egentlige forstand er imot abort. Likevel presiseres det på andre forhold ved dette området som spesielt bør vektlegges:

Levereglene er på en måte veldig gamle moralske spørsmål som mennesket alltid har vært opptatt av. Dette med abort og prevensjon er på en måte nye etiske temaer som på nytt utfordrer våre holdninger. Dette gjelder både kristne og andre troende like mye som nøytrale vitenskapsfolk og tilhengere av disse.

Dillemaet er egentlig såvidt jeg har forstått selve definisjonen på når livet starter, og som argument forsvares på naturvitenskapelig hold at livet ennå ikke er begynt å utvikle seg i den forstand at det er mangel på kognitive evner ved de første 12 ukene, og gradvis utvikles i fosteret etter dette. I den religiøse forstand påberopes livet allerede begynt idet kvinnen er blitt gravid, av den enkle grunnen at beviset for at dette fosteret er et liv allerede da kommer tilsyne etter fødsel, og at selve utviklingen i kvinnens livmor er begynnelsen på dette livet. Disse for- og mot-argumentasjoner kan derfor beskrives som å tilhøre et grenseland.

Som en klar regel er vel alle imot drap, ikke bare de religiøs troende men også tilhengere av naturvitenskap og andre ikke-troende. Alle har sine forskjellige meninger og ytringer etter deres grunnleggende livssyn og eventuellt personlig forhold tilknyttet temaet, men jeg sier meg enig med enkelte buddhisters tolkning av debatten. Den lyder så:

Når det gjelder spørsmål som ligger i grenseland, er det tilslutt alltid opp til hver enkelt og ens egen samvittighet. Det bør ikke være interessant for noen religion idag å fordømme andre mennesker eller detalj-styre folk på områder som ikke angår religionens egentlige innhold.

Ulike tolkninger av innholdet vil fortsette å være problematisk en stund til tenker jeg meg. Om ikke et tre måneder gammelt foster er like mye menneske som mel er for et brød, vil jeg påstå at mel blir ikke et brød uten å bakes. Det er vel ingen tvil om at dette fosteret er bakt allerede, den står til heving og er klar til å tas ut av ovnen.