View Single Post
Sitat av ivioyner
Tja, livet stanser jo opp der og. Synes det blir litt banalt når f.eks. jeg, som godt kunne avtjent siviltjeneste, slipper begge deler på grunn av en skavank som hindrer meg fra å være i forsvaret. Systemet er fryktelig inkonsekvent og lett å utnytte - kan ikke si at jeg synes folk bør få mye skyldfølelse når de utnytter et system som er vannvittig urettferdig hvis man lar det gå sin gang.
Vis hele sitatet...
Tja, ikke misforstå meg ivioyner - har du en skavank har du en skavank.

Såklart noen må få slippe hvis forholdene er slik. Men det har seg slik at om en velger å ikke gå inn i forsvaret, er siviltjenesten av en mer enn akseptabel nok ordning. Felles for de begge er at en er med å bidrar noe for landet sitt. Et slikt pliktår er ifølge meg bare sunt, fordi det er for felleskapets beste og ikke bare for en selv. Om en ikke får noen skyldfølelse av å utnytte et slikt system er jeg fullt klar over, og sannheten er at jeg neppe hadde hatt skyldfølelse selv om jeg hadde gjort det. Men på tross av det, så er det i mitt syn en skremmende tanke at folk flest er opptatt av sitt eget enn tanken på å bidra litt til felleskapet i samfunnet, siden det tross alt er likt for alle menn i dette landet.

Vårt samfunn trenger folk overalt og ikke bare på de mest attraktive plassene. Gamlehjem, museum og alle steder som siviltjeneste innebærer syns jeg fortjener den ekstra-hjelpen de får av de som velger siviltjeneste fremfor forsvaret. Jeg er absolutt ikke enig i at disse personene er noen veikinger, de bare benytter seg av retten til å velge - det er ikke ulovelig eller urettferdig i dette landet sist jeg sjekket.

Det som er med rekrutten i forsvaret er at alle stiller likt, uavhengig om du er en pappadalt fra Bærum eller odelssønn fra innerste hallingdalen, om du har et ikke-norsk utseende, om du er liten og veik, tykk og lat eller stor og sterk - på rekrutten stiller alle likt! Det er ikke slik at om en mosjonerer og bedriver litt ekstra rævslikking så får man tildelt de beste plassene, alle skal igjennom drittjobbene og alle skal lære å hjelpe hverandre igjennom det!

All barnehagementaliteten i denne fasen handler om teamwork, teamwork, teamwork - uansett om det er rengjøring, stryking av klær, løping i hinderløype eller trening på skytefeltet. Se bort ifra de tingene der og se heller på rutinen og innterpinga, det handler om å backe hverandre opp og hjelpe hver medlem på laget eller troppen frem, nå et oppsatt mål og samarbeide om å løse et problem.

Fakta er derimot at tyngden på nettopp denne opplæringa kan du fint få uten å gjennomføre førstegangstjeneste i forsvaret - det er et av livets krav i demokratiet. Arbeidslivet for veldig mange vil kreve samme psykologi bak teamwork, problemløsning og rutine er allerede integrert i hverdagslivet, det eneste er at det er oppdelt blant befolkningen. I forsvaret går alle sammen igjennom den samme opplæringa for å oppnå et felles mål: Samhandling og håndtering av situasjoner som vil gagne vårt samfunn og fedreland. Siviltjeneste og sivilforsvar har samme prinsipp - det er et verdifullt bidrag til vårt samfunn som skal likestilles det millitære. Mener jeg.

Forsvaret vil alltid ha behov for dataeksperter, ingeniører, logistikkmedarbeidere, kontorister, sjåfører på lik linje med soldatene som befinner seg store deler av sin tjeneste inni skog og mark, fjell eller kystlinje. Det er overhodet ingen forskjell i tjenesten, hvert ledd er viktig i en eventuell konfliktsituasjon - en grenader med sitt kontor-arbeid er like viktig som en spesialsoldat i sin konfliktshåndtering. Sambandsgutta og sanitet er like viktig som ingeniører og transportkompani. Om du sitter foran en radar med kontroll og mus på et skip eller er marinegast eller -jeger har ingen betydning, du får like mye ut av din tid i tjenesten uansett.

Når en er ferdig med rekrutten, er for de aller fleste hverdagen til en soldat så lik en vanlig arbeidsdag at det handler kun om rutine resten av tjenestetiden. Denne rutinen er lik enten om du befinner deg i det sivile arbeidslivet, som student ved et universitet eller høyskole, i tjeneste for siviltjenesten eller i utlandet på fredsbevarende arbeid. Forskjellen ligger i arbeidsoppgave, og etter rekrutten så handler det meste om å innfinne seg med hverdagslige arbeidsoppgaver - ting en får like mye av i siviltjeneste og i det sivile livet.

Og ja - du har helt rett. Det er enkelt å utnytte systemet, for noen er det blodig urettferdig, for andre som meg selv, er det so what - det blir vel folk av dem uansett. Håper bare på at de bidrar like mye til samfunnet uansett førstegangstjeneste eller siviltjeneste - jeg har bidratt med mitt. Det betyr ikke at jeg ikke forstår de som helst vil slippe, men jeg mener at har du ingen gyldig grunn til å slippe dette pliktåret, det være seg siviltjeneste eller forsvaret - så skader det ikke å bidra litt for fedrelandet. Den ene eller andre måten =)