Vet ikke om det ble off-topic, Potrick. Sannheten er at du etterlyser ettereffekter av alkohol i samfunnet, og for å kunne finne noen sammenligninger av disse ettereffektene kontra andre rusmidler er en helt klart nødt til å kikke litt på samfunnets subkultur.
Jeg trekker fram noen punkter fra
Alkohol - venn eller fiende?
Synet på alkohol har svingt radikalt i løpet av de siste to hundre årene. Fra å ha vært sett på som sunn og styrkende, ble alkoholen rundt 1900 stemplet som skadelig gift, og drukkenboltene ble alkoholikere, det vil si syke.
I det gamle samfunnet ble alkohol brukt som medisin. Barselkvinner skulle ha brennevin under og etter fødselen. Når man besøkte pasienter på sykehusene, var det også vanlig å ta med seg en dram til den syke.
-Disse forestillingene gjenspeiler et syn på brennevin som helbredende og styrkende. Også i arbeidslivet og i militæret ble det brukt brennevin i forbindelse med hard innsats, forteller Ellen Schrumpf, førsteamanuensis i historie ved Høgskolen i Telemark. Hun er prosjektleder i studiet "Fra sunt til sykt – en kulturhistorisk studie av alkoholspørsmålets historie".
I min neste utdrag skal jeg gi kjeft til meg selv for i det hele tatt å bringe fram dette, dels fordi jeg er uenig i det, dels fordi jeg ikke ønsker å innse at det er litt fakta i påstanden. Men skitt au, i denne sammenheng gjør jeg det - så skal jeg vaske munnen min etterpå:
- Det er en sterk sammenheng mellom alkoholbruk og hasjbruk. Bruker du ikke alkohol, bruker du heller ikke hasj, konstaterer Fekjær. - Jo mer alkohol du bruker, jo mer sannsynlig at du også har prøvet eller bruker hasj. Blant dem som bruker mange ulovlige stoffer, er det en karakteristisk rekkefølge. Først alkohol, så hasj, deretter sentralstimulerende stoffer og til slutt eventuelt heroin. Men på hvert av disse trinnene velger flertallet å ikke gå videre til neste stoff. Sagt på en annen måte:
Rusmiddelbrukerne har gått trinnene i en karakteristisk trapp.
- På første trinn bruker de alkohol og røyk.
- På neste trinn prøver de hasj.
- Tre av fire tar ikke steget til det tredje trinn med sentralstimulerende stoffer.
- Frafallet til det øverste trinn med heroin er også tre av fire.
- Flertallet av dem som prøver heroin, blir ikke daglige brukere eller narkomane.
Hvis en ungdom med gode skoleprestasjoner, godt sosialt nettverk og få personlige problemer prøver hasj, kan vi praktisk talt se bort fra risikoen for at han blir narkoman. Hvis hasjen derimot prøves av en skoletaper og et mobbeoffer, oppvokst i en familie med høyt alkoholforbruk, er risikoen i høy grad til stede.
Utdrag hentet fra:
Søkelys på narkotikabruk
Merk her at Fekjær forsøker å samle en viss gruppe istedet for å generalisere, han forsøker å opplyse eller informere mer enn han forsøker å antyde - men feiler i mine øyne en smule. Allikevel er det en viss sannhet i hans påstander og den forskning som ligger bak.
Her ser jeg på som forskningen totalt vurderer ettereffekten av alkholforbruk som en risiko for å prøve ut andre typer rusmidler, hvilket igjen tror jeg er av en viss fakta i vårt samfunn. Om forskning og realitet er 100% overens med hverandre er en diskusjon verdt å titte på i seg selv, men ikke i denne tråden her =)
Hva jeg forsøker å si er at uten subkulturene i samfunnet hadde ingen forskere hatt noen resultater å vise til, muligens hadde forskningsmaterialet vært betydelig mindre. Når det gjelder pønker-kulturen ville selvsagt for en litt uerfaren forsker vært en fristelse å trekke fram den liberale holdning til rus for deres aggresjon til samfunnet og autoriteter generellt, men heldigvis har vi en annen subkultur av stor betydning under deres era å vise til, som ville motbevist den påstanden - hippie-kulturen.
Hippie-bevegelsen og aksjonerte på sin måte, og var svært politisk engasjerte. Deres holdninger til rus var like liberale som pønkernes, om ikke enda mer assossiert med deres livsstil og overbevisning. Til tross for like holdninger om rus, og like sammenligninger hva politisk engasjement angår - så er det klare forskjeller mellom disse to subkultur: Pønker og hippier. Rebelske er begge derimot. Tidene etter deres era og tyder på like ettereffekter tross en kanskje annerledes benyttelse og omgang med de ulike rusmidlene.
Om alkoholen generellt er karakteristisk for pønker-miljøet, vet jeg ikke om alkoholen var av betydning i de første perioder under den verdensomspennende hippie-bevegelsen. Uansett konkluderer jeg med at det er de ulike subkultur som er av den generelle betydning for forskernes kunnskaper om ettereffekter av ulike rusmidler - alkohol og tobakk som de lovlige, og de andre rusmidlene som er karakterisert som ulovelige i vårt samfunn.
Delvis OT, delvis topic - sorry, skal forsøke å holde meg til oppimot 100% topic fra nå av, men selve tråden gir så mulige assosiasjoner som er litt off-topic og litt morsomt å diskutere, så heller stryk de enn å utesteng meg - please
EDIT:
Hehe - du misforstod meg når jeg skrev pønkere var rebeller, klart pønkere er en subkultur i samfunnet. Men det var bare det at du mente alkoholen var av stor betydning for deres engasjement, der var jeg usikker på om jeg ville se meg enig eller uenig. For rølp og fyll er vel en ikke så altfor ukjent begrep blant pønkere tror jeg - uten at det skader deres engasjement noe eller ville vært påvirkende deres rykte
Speq:
Vær overbærende, men ser ut som jeg er helt kulturfrelst. Men det er bare så vanskelig emne å trekke fram uten å få med ordet kultur på no vis - faktisk så klarer jeg ikke finne noe med alkohol som ikke inngår i kultur på et eller annet vis - sorry
Sist endret av paranoy; 6. januar 2008 kl. 21:32.