Jeg tenker mest på hvilken funksjon ordet har for de som bruker det, og hvilke følelser det frembringer, slik at vi som ikke er kristne bedre kan forstå hva det dreier seg om på det personlige planet, ikke bare politisk. Folk som ikke assosierer ordet med en bestemt følelse vil naturligvis fokusere mest på kulturelle og politiske aspekter.

Det er rart hvordan ord er koblet til følelser og hukommelse ved assosiasjoner. Hypnose og den slags går ut på å avdekke og eventuelt forandre på slike assosiasjoner. Det er interessant å se på organisert religion fra et hypnose-perspektiv:

Grunnen til at det i et gudshus er høyt under taket og fullt av bilder og orgelmusikk, er at når sansene overbelastes, så havner folk i transe. Kort sagt gjør dette at dømmekraften svekkes og at man blir mer mottagelig for suggesjon. Slik blir det mulig for presten å skape nye assosiasjoner hos folk: "Gud" assosieres med følelsen av mening og sammenheng, men gjerne også med strenge påbud og en sterk trang til å donere penger til menigheten. (Det samme skjer for øvrig i enda større grad når man ser på TV. Å ha det bra assosieres med å kjøpe ting osv.)